mandag 13. mai 2013

Bildebokanalyse

Bildebøker - en viktig sjanger
- Bildebøkene er det første – og viktigste møte med bilde- og skrivekunst
- Viktige for forhold til litteratur og/lesing
- Mange av bildebøkene leses igjen og igjen og repetisjonen er viktig for utvikling av tekstkompetanse - og for å utvikle tekstkonvensjoner.

Bildebøker er multimodale
- En multimodal tekst er en tekst som kommuniserer gjennom mer enn ett tegnsystem
- Semiotisk ressurs: Ressurser vi bruker for å skape mening (skrift, tale, bilde, lyd, musikk)

Hva er en bildebok?
- En bok med ett eller flere bilder på hvert oppslag.
- Alle oppslagene utgjør en tematisk og dramaturgisk helhet
- Fram- og baksidebilde
- Innsideperm og tittelblad er viktige i helheten
- Inndelt i oppslag
- Et bilde kan som regel stå alene, men de fleste bildebøker representerer et tett samspill mellom verbaltekst og bilde
- Mange bildebøker er episke (men vi kan også finne lyrikk og fagbøker)

Ikonotekst
- Ikon = bilde
- Den egentlige teksten i en bildebok realiseres gjennom samspillet mellom tekst og bilde
- For bildebøker brukes ofte begrepet ikonotekst istedenfor tekst.
- En bildebok er en ikonotekst fordi bilde og teksten samspiller. Du ser ingen av dem alene.
- Verbaltekstens styrke er knyttet til presisjonsnivået, mens bildene kan kommunisere noe verbalteksten måtte bruke lang tid på.
- Den egentlige ”teksten” finnes i interaksjonen mellom de to tegnsystemene tekst/bilde. (det står mye mellom linjene – bare at i bildebøker står det mellom tekst og bilde)

Oppslag og sidevending
- Oppslag = dobbeltside (venstre og høyre side i boka har ofte ulike psykologiske funksjoner)
- Bladretningen (fra venstre til høyre) representerer en bevegelse ”ut i verden”
- Venstre side representerer hjemmet/det kjente
- Høyre side representerer ”den store verden”/ noe ukjent
- Farer og trusler kommer ofte fra høyre
- Den utrygge høyresiden er knyttet til det ukjente som skjuler seg bak neste side (bladvending)
- vendingen av sidene er den fortellende drivkraften
- Bildene står i seriell sammenheng (til forskjell fra vanlige kunstbilder)

Å analysere bildebok
- Analyse av verbaltekst
- Komposisjon
- Fortellerstemme
- Synsvinkel
- Bruk av dialog
- Person- og miljøkarakteristikk
- Motiver
- Lyriske virkemidler (bildebruk, gjentakelser, lydlige virkemidler, alliterasjon,
enderim osv)

Litteraturdidaktikk



Forfatter:

• Liv/biografi

• Barndom

• Erfaringer

• Litterær

påvirkning


Verk:

En form
• Et tema
• En
motivkrets
• Etc.

Leser:

Liv
• Barndom
• Erfaringer
• Tidligere
lesning


Historisk-biografisk innfallsvinkel:
- interessen sentrert om forfatteren som
person, "den geniale skaper", eneren
• - romantisk grunnsyn på litteratur
• - verket som symptom på forfatteren
• - liv og verk som uadskillelige enheter


Sosiologisk/marxistisk/feministisk/
ideologikritisk innfallsvinkel:
- interessen sentrert om hvordan forfatteren,
via verket, bevisst eller ubevisst, fremstiller
og analyserer sin samtid
• - både forfatter og litterære personer
vurderes som samfunnsvesener
• - verket som symptom på samfunnet


Psykoanalytisk innfallsvinkel:
- interessen sentrert om verket som psykisk
manifestasjon, altså hvordan verket kan
fortelle om/avsløre forfatterens eller de
litterære personenes psykiske tilstand
• - verket som symptom på psykiske brister/
lidelser/tilstander


Nykritisk og strukturalistisk innfallsvinkel:
- interessen sentrert om verket i seg selv,
som kunst/litterært "håndverk"/estetisk
produkt
• - tekstfokusering, "nærlesning"
• - verket ikke symptom på annet enn seg selv
• - anvendeligst på dikt og kortprosa/noveller?

Motivanalytisk innfallsvinkel
• - interessen sentrert om teksten som bærer
av felleskulturelle størrelser
• - verket symptom på en lang og ubrutt
kulturell tradisjon

Barne- og ungdomslitteratur

Fortellinger for barn:

- Skriftlig tekst

- Vidt spenn av tekster - fra hverdagshistorier

til historier om barn i vanskelige

valgsituasjoner

- Stillestående og udramatisk vs konfliktfylt og

dramatisk

- Skrivemåten: realistisk eller poetisk/fantastisk

- Slike fortellinger deler vi i følgende

kategorier:


Roman – barnelitteratur
Episk tekst av en viss lengde
- Personer, hendelser og handlinger skaper til
sammen en dynamisk utvikling
- Korte tekster
- Tidsforløpet avgrenset
- Enkel handlingsgang
- I barnelitteraturen er ofte ’fortelling’ mer
dekkende enn ’roman


Fantastiske fortellinger for barn
Samlebetegnelse for tekster som bryter
med ’det sannsynlige’:
Eventyr, myter, fabler, moderne science
fiction, absurd litteratur …
- Forflytting til en annen verden
- Nonsensfortellinger
- Fortellinger om mytiske land
- Det fantastiske i det realistiske


Fantastikkens funksjon:
- Skape distanse
- Maskerer konkret utgangspunkt
- Skaper nødvendig distanse
- Nøytralt rom
- Terapeutisk funksjon
- Tydeliggjøring/understreking av de
forholdene en vil ha frem
- Forstørre og overdrive

Fantasi eller realisme?
- Å beskrive klare realistiske eller
fantastiske sjangrer, kan være vanskelig!
- Blandingsformer


Teksttypene i barnelitteraturen:
- Den episke teksten –fortellinger for barn
- Diktning som formidler en eller flere
hendelser langs ei tidsakse, knyttet til en
eller flere personer
- Roman, eventyr, novelle, saga
- Karakteristisk: en tydelig fortellerstemme



Sakprosa

Hva er sakprosa?

Definisjon: Tekster man har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten

•To typer:

 –Litterær sakprosa. Disse er knyttet til den litterære offentligheten/institusjonen og har navngitt forfatter

–Funksjonell sakprosa/brukstekster. Direkte knyttet til arbeidslivets eller hverdagslivets praksiser og er gjerne skrevet på vegne av andre.

Vi fikk i oppgave å skissere en interessant fagbok om et uviktig emne som elever i 5.klasse kunne bidratt til. Jeg valgte temaet hunder.
Kapitlene i boka ble følgende:
- Hva er en hund?
- Hvilke ulike typer hunder har vi?
- Hva kan man gjøre sammen med en hund?
- Hva spiser hunder?
- Hvor finner vi hunder?

lørdag 30. mars 2013

Parvana

Romanen handler om Parvana som bor i Afghanistan med sin familie. Afghanistan er under Talibans styre og familien sliter økonomisk og sosialt. Talibanmilitsen har innført strenge lover som blant annet innebærer at kvinner skal være inne, og må de være utendørs skal de ha en mannlig ledsager. Vinduene på husene skal også være svartmalt. Dette er et problem for Parvana, hennes mor og hennes to søstrer og en bror. Familien bor i en liten leilighet på to små rom og alle mistrives med situasjonen. Hverdagen deres er kjedelig. Siden Taliban kom til makten har de kvinnelige familiemedlemmene måtte holde seg inne i over et år. Familiens inntekter kommer fra faren som selger familiens ting, leser og skriver brev. På markedet i Kabul sitter han på et teppe hele dagen. Noen ganger får Parvana bli med, men hun må bære burka som alle kvinner må ha når de er utendørs. Selv om Parvana har en ledsager som er hennes pappa, er hun ikke trygg og må være forsiktig. Men så en dag kommer noen talibansoldater stormende inn i huset hos familien. De ransaker huset og forsvinner med faren fordi han har tatt utdannelse i utlandet. Deres mor blir stum og sover hele dagen. Det blir Noorias ansvar å ta seg av de yngre.
Til slutt blir de tomme for mat og Parvana blir nødt til å ta på seg burkaen og handle. På veien dit møter hun flere soldater og hun får trøbbel. Hun klarer å løpe vekk ved at soldatenes oppmerksomhet bli skjøvet på noe annet. I det hun løper støter hun på en kvinne i burka. Kvinnen griper henne og det viser seg at hun er en venn av hennes mor. Parvana forteller hva som har skjedd, og Weera som kvinnen heter, hjelper familien og flytter inn. Når pengene er brukt opp, får Weera en ide om at Parvana kan kle seg som en gutt og fortsette med arbeidet som faren hadde gjort. Etter mange diskusjoner går Parvana med på forslaget. På en av arbeidsdagene møter hun sin venninne som også er kledd som en gutt og jobber med å selge te. Parvana ser lysere på hverdagen. Sammen tjener de penger på å grave opp skjelletter som blir solgt. Tilslutt har de nok til å investere i et brett og tobakk som kan selges på torget. Hennes søster skal giftes bort til en gutt i Mazar og familien drar dit. Taliban har ennå ikke fått kontroll over byen, og det er meningen at Nooria skal få ta lærerutdannelse. Parvana blir igjen og etter noen måneder blir faren løslatt. De blir engstelige da de får høre at Taliban har okkupert og terroriserer innbyggerne i Mazar. Faren og Parvana drar dermed avgårde for å redde familien.

La den rette komme inn

Historien handler om en gutt som heter Oskar, og han er 12 år gammel. Han har et feminint utseende med langt lyst hår, og blir mobbet på skolen, men tør ikke ta igjen. Oskar bor sammen med moren, mens faren er en alkoholiker som bor på landet. Han er intelligent, og har en utklippsbok med avisartikler om drap. En dag flytter det inn en ny jevnaldrende jente i blokken, Eli, sammen med en eldre mann, Håkan, en tidligere lærer som mistet jobben da det ble oppdaget at han var pedofil. Eli er, viser det seg, vampyr, og avhengig av menneskeblod for å overleve. Håkan dreper folk for å skaffe henne blod, men sliter med samvittigheten. Han ofrer seg til slutt for Eli ved å helle syre over seg etter et mislykket drap, for ikke å avsløre Eli. De to barna former et tett bånd, og etterhvert avsløres mer av Elis historie. Eli heter egentlig Elias og er en kastrert gutt født i Norrköping for over 200 år siden. Etter å ha blitt utsatt for seksuell tortur ble han vampyr, og er blitt en udødelig, evig 12-åring med silkemyk hud som identifiserer seg som jente og også ser ut som det. Også med denne kunnskapen utvikler Oskar og Eli et kjærlighetsforhold, der Eli til slutt redder Oskar fra mobberne som er i ferd med å drukne ham, og de sammen reiser vekk.

mandag 25. mars 2013

Hvordan tilrettelegger læreren for læring?

Det finnes mange ulike måter for en lærer å tilrettelegge læring for elevene. Grunnen til at det er så mange ulike måter er fordi det finnes mange forskjellige typer klasser, og dermed må læreren tilrettelegge for læring forskjellig fra klasse til klasse. Jeg har valgt å ta for meg hvordan praksislærerne mine tilrettela for læring i sine klasser.

Klasse A: Her sitter elevene i grupper på fire, de er plassert etter hvordan de jobber best sammen, altså to elever som kanskje er kjent for å bråke, blir ikke satt sammen. Allikevel hender det jo at det blir prating, men jeg synes det var veldig lite av det. Dette er en rolig og arbeidsom klasse. Ofte sitter de på benker sammen i en ring i samling sammen med læreren. Dette er plassert foran i klasserommet, ved tavlen og smartboardet.
I klasserommet er det en tavle og et smartboard, og alfabetet står foran i klasserommet ved tavlen og smartboardet. Her finner vi også PALS reglene som denne skolen har. PALS reglene vil si regler for hvordan elevene skal oppføre seg. Ellers rundt i klasserommet så henger det ulike tegninger som elevene har laget. Elevene har hver sin hylle i klasserommet hvor de har bøker og oppgaver som de har arbeidet med.
Det er noen elever i denne klassen som blir tatt ut i noen undervisningstimer, for å ha undervisning med en annen lærer i mindre grupper. Dette gjelder ekstra hjelp til lesing og skriving. Ellers så er det ingen elever i denne klassen som har tilpasset opplæring.

Klasse B: Her sitter elevene fire, tre eller to sammen på rekker. Disse elevene er også plassert etter hvordan de jobber best sammen (og her er de også plassert etter bestemte samtalepartnere som de har).  I denne klassen så er det et stort klasserom som elevene arbeider i. Egentlig så er det to klasserom som har blitt slått sammen til et. De har med andre stor plass, noe som kan være en fordel ved for eksempel gruppearbeid, da de kan spre seg rundt i det store rommet. En utfordring ved denne ordningen kan være at læreren kan få litt vanskeligheter med å holde oversikten på alle elevene samtidig når han/hun står og underviser for eksempel. Dette er også en rolig og arbeidsom klasse. Ofte sitter disse elevene også til samling sammen med læreren. Her også, foregår det foran i klasserommet, ved tavlen og smartboardet. Men disse elevene har ikke benker å sitte på, de sitter på gulvet.
I klasserommet er det en tavle og et smartboard, og alfabetet står foran i klasserommet ved tavlen og smartboardet. Her også finner vi PALS reglene. Ellers så henger det her også tegninger som elevene har laget. Denne klassen har også hver sin hylle i klasserommet hvor de har bøker og oppgaver som de har arbeidet med.
Her også, er det noen elever som blir tatt ut i noen undervisningstimer, for å ha undervisning med en annen lærer i mindre grupper (ekstra hjelp til lesing og skriving). I denne klassen er det to elever som har tilpasset opplæring. Dette er noe som jeg merket lite til, for de to elevene som dette gjaldt visste godt hva de skulle gjøre når de andre tok fram bøker som kanskje ikke de selv hadde.

Jeg fant noe som jeg synes var passende til innlegget mitt om "tilpasset opplæring":
"Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet, i klasser eller grupper, og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen, noe som blant annet innebærer en forsvarlig ressurssituasjon. Departementet mener opplæringen må legges opp slik at elevene kan dra nytte av at læring skjer i et sosialt arbeidsfellesskap der medelevene er ressurser i læringsarbeidet (St.meld. nr. 31 2007-2008 Læring i skolen s. 74). (Svanberg og Wille 2009:198).

Noe annet som jeg også synes var passende til innlegget mitt:
"Hvordan elevene er plassert varierer fra gruppe til gruppe. I hvilken grad man fritt kan plassere elevene må vurderes i forhold til gruppens sammensetning og alder, samt hvilke muligheter undervisningsrommet gir. (Bergkastet m/fl. 2009:85).

Hva slags inntrykk får du av hvordan disse to praksislærerne tilrettela for læring for elevene sine?

onsdag 20. mars 2013

Hvordan kan undervisningen varieres?

Det er mange ulike måter en lærer kan undervise elever på, og det er mange måter elever kan lære ulike ting på. En lærer kan undervise elever ved tavleundervisning, der han/hun viser dem ulike ting på tavlen, eller skriver ulike ting på tavlen. En annen måte en lærer kan undervise på er ved å ha dialog med elevene. Det kan skje i form av at elevene sitter i en ring i samling, eller at elevene sitter på pulter rundt i klasserommet og læreren står foran ved tavlen. Læreren kan starte en samtale med elevene om noe evt. noe faglig, og målet er å få elevene engasjerte og få innspill av dem. Hvis læreren skal ha en samtale om noe alvorlig med elevene, kanskje noe som er vanskelig å snakke om for noen elever, så kan det passe å samle elevene i en samling. På den måten får læreren elevene nærmere seg selv, læreren slipper dermed å måtte snakke med en høy stemme, som kanskje ikke passer så godt i en alvorlig samtale. Det kan være godt for elevene å føle nærvær til læreren, i en slik evt. vanskelig situasjon.

Læreren kan også undervise elevene ved hjelp en smart board/active board hvis han/hun har tilgang til dette på skolen han/hun arbeider på. Ved å bruke en smarboard/active board kan læreren vise elevene ulike ting istedenfor å bruke tavlen for eksempel. Læreren kan gå inn på ulike nettsider, som inneholder pensum som elevene skal lære, der kan elevene og læreren løse oppgaver sammen. Smart boarden/active boarden kan også brukes til "plan for dagen" for eksempel. Dette kan være spennende for elevene istedenfor å bare ha "tavleundervisning" for eksempel. Læreren kan også vise elevene en film (med evt. faglig innhold ved å bruke smart board/active board).

Elevene kan arbeide med oppgaver på forskjellige måter. Læreren kan sette de i arbeid individuelt, i grupper eller to og to sammen for eksempel. Det kan være oppgaver som skal løses muntlig sammen, for eksempel det å gjenfortelle til hverandre hva de har lest, eller de kan lese høyt for hverandre. De kan også i grupper eller individuelt ha en framføring om  noe de har arbeidet med (dette er ikke noe jeg så tilfelle av i denne praksisperioden siden jeg var i 3. klasse, men det blir vanlig for elevene senere). I grupper eller alene så kan de lage tankekart sammen for eksempel.

Når det gjelder dette med å arbeide skriftlig med oppgaver, så er det mange måter elevene kan gjøre det på. Læreren må på forhånd bestemme seg for hvor høyt stemmebruk han/hun vil ha i en undervisningstime. Læreren kan variere dette ved å noen ganger si at elevene skal jobbe individuelt og det skal være arbeidsro, altså ikke snakke med sidemannen, og rekke opp hånden hvis det er noe han eller hun lurer på. Andre ganger så kan læreren si at elevene skal jobbe med oppgaver i arbeidsro, men at det er lov å snakke litt med sidemannen, men med lav stemme, hvis de lurer på noe angående oppgaven. Andre ganger så kan læreren si at det er lov å samarbeide med sidemannen, og læreren synes det er greit med litt snakking i timen så lenge det er fag relatert.

Dette er de metodene som jeg valgte å ta for meg, det finnes selvfølgelig flere metoder. Er dere enige i at dette er metoder å variere undervisningen på?




fredag 8. mars 2013

Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?

Det er flere ulike strategier en lærer kan bruke for å skape et godt læringsmiljø. Det jeg først og fremst tenker på er det å skape gode relasjoner med elevene. Det ser jeg på som veldig viktig, det at læreren og elevene kommer godt overens. For å få gode relasjoner med elevene så må læreren virke oppriktig interessert i elevene sine. Læreren må være interessert i hvordan elevene har det, hvordan det går faglig med dem og gjøre det hun/han kan for hvordan de kan få en best mulig skolegang. Empati er en viktig egenskap som en lærer må ha fordi det er å kunne sette seg inn i elevens situasjon. Det er viktig at læreren roser elevene sine når de gjør noe bra/riktig. Det kan for eksempel være i en samling/dialog, at elevene får tilbakemelding når de sier noe. Om svaret er riktig eller galt er ikke fullt så viktig, det viktigste er at de får en tilbakemelding på det de sa, at de føler at de blir sett og hørt. [... Læreren trenger en god dialog med hver enkelt elev i sitt arbeid med å påvirke elevenes opplevelse av læringsmiljøet]. (Bergkastet m/fler. 2009). Eller det kan for eksempel være når elevene sitter og jobber med oppgaver, at de får ros underveis, slik at de får lyst til å jobbe videre/ikke mister motet. Like viktig er det å gi ros til dem hvis de har jobbet bra en time, slik at de får lyst til å gjøre det igjen. Dette kan gi en mestringsfølelse for elevene, noe som  er viktig for at et godt læringsmiljø skal fungere.

Ros er viktig, men det er også tilsnakk til elevene. For at de skal lære av feilene sine, så må de noen ganger få tilsnakk. Det kan for eksempel være ved brudd av regler, for at ikke reglene skal brytes igjen, så må elevene få høre at det de har gjort er galt. For så lenge reglene blir fulgt, så er det stor sjans til at et godt læringsmiljø kan fungere.

Det er også viktig å "se" alle elevene. For eksempel når de sitter å jobber med oppgaver, da er det viktig at læreren ser hender og hjelper elevene. Om de ikke rekker opp hånden er det viktig at læreren går rundt og forsikrer seg om at alle har forstått det de skal gjøre, og at han/hun evt. hjelper noen med "å komme i gang - hjelp"/"start - hjelp". Det kan hende at de har forstått oppgaven, men at de ikke har noe idé om hva de skal skrive om ved for eksempel å lage en fortelling.

Arbeidsro er også noe som er viktig for å kunne skape et godt læringsmiljø. Fordi hvis det er mye bråk og forstyrrelser kan elever ha vanskeligheter med å lære og få gjort det de skal. Læreren må derfor være en bestemt, trygg klasseleder som kan sette grenser for hva som er greit og ikke hva som ikke er greit. Et eksempel kan være når elevene sitter å jobber individuelt med oppgaver. Har det seg slik at læreren ønsker arbeidsro og individuell arbeidsro denne timen, så må han/hun tørre å si ifra om dette til elevene. Samtidig så er det viktig at det ikke alltid er arbeidsro når elevene jobber, noen ganger er det viktig at de også får samarbeidet med andre elever. Det er viktig at de får delt meningen sin med noen, og de kan lære mye av hverandre.

Hvordan klasserommet er tilrettelagt er også en viktig påvirkning til hvordan læringsmiljøet kan bli. Jeg tenker først og fremst på dette med hvordan elevene sitter i klasserommet. Det at de er plassert slik at de ser tavlen godt, og at de sitter sammen med noen som de kommer godt overens med (trivsel). Læreren må samtidig huske på å ikke plassere to elever sammen for eksempel, som er kjent for å snakke mye sammen i timene (for å unngå uro). Dette med hvordan luften i klasserommet er kan ha mye å si i forhold hvor godt elevene får jobbet i klasserommet. Er det luft i klasserommet, så kan i verste elevene få vondt i hodet og miste konsentrasjonen for arbeidet sitt. Da er det viktig at læreren, i hvert fall om sommeren, husker på å sette opp et vindu.

Jeg slo opp i litteraturen vår og fant noen punkter på hva som kjennetegner et godt læringsmiljø:
"- Ro
- Orden
- Klare forventninger for oppførsel
- De fleste elevene følger med når læreren underviser
- Elevene i klassen samarbeider godt når de blir bedt om det
- Elevene fullfører vanligvis pålagte oppgaver til avtalt tid
- Lærer og klasse kommer godt ut av dette med hverandre
- Elevene er interessert og aktive i timene" (Bergkastet m/fler. 2009:16).

Dette er de strategiene jeg valgte å ta for meg, det er selvfølgelig flere strategier, men disse så jeg på som ekstra viktige.

Synes dere at dette er viktige strategier for å kunne skape et godt læringsmiljø?





torsdag 21. februar 2013

Hva er årsakene til at et undervisningsopplegg fungerte eller ikke fungerte?

I dag hadde jeg en undervisningstime i norsk. Temaet for timen var rettskriving, og det var repetisjon. Elevene hadde jobbet en del med dette tidligere fikk jeg inntrykk av, siden de hadde mange innspill i samlingen som vi hadde i starten av timen. Jeg synes at jeg fikk til å få en fin dialog med dem, det var noen veldig engasjerte elever! Ingenting er bedre enn det, da blir det så mye lettere å skulle jobbe med ting etterpå.
"Måten læreren legger opp til et godt sosialt samspill på, og hvordan klassens arbeid blir ledet, er avgjørende faktorer for elevenes tilegnelse av kunnskap og ferdigheter innenfor det faglige og sosiale området". (Birkemo, 1999).

I samlingen så spurte jeg først hva elevene visste hva rettskriving er. Her kom det mange fine innspill. Blant annet at det handlet om å huske på at noen ord skrives med dobbelt konsonant, huske på stor forbokstav i starten av en setning, huske på å avslutte en setning med punktum og ord som skrives anderledes enn de uttales (for eksempel tog/tåg). Jeg viste etterhvert noen eksempler på tavla, hvor jeg skrev opp et ord med to forskjellige skrivemåter, og spurte elevene hvilket av ordene som var skrevet rett. Dette klarte elevene fint å svare på, og  i tillegg så fant de flere ting i samme ord, for eksempel at det både var dobbelt konsonant og "o" istedenfor "å" i ordet uten at jeg spurte dem om det! Så det var morro.

Etter dette så gjennomgikk jeg to sider av et arbeidshefte som jeg og praksisgruppen min hadde laget sammen på forhånd (de skulle ha samme undervisning, bare i en annen klasse). Arbeidsheftet inneholdt ulike oppgaver som gikk på rettskriving: Dobbelt konsonant, ord som uttales med "å" men som skrives med "o", ord som uttales med "æ" men som skrives med "e" (for eksempel "her"), oppgave hvor de skulle lage en fortelling ut ifra noen bestemte ord osv. Jeg gjennomgikk ikke hele heftet fordi det var på mange sider. Jeg sa at de fikk jobbe så langt de kom, og rekke opp hånda hvis de lurte på noe.

Etter at arbeidsheftet var delt ut så gikk jeg rundt og hjalp elevene med oppgavene hvis de trengte hjelp. Flere av elevene synes en oppgave som handlet om å finne rime-ord var vanskelig, men det ble etterhvert mange kreative forslag! Ellers så var det mange av oppgavene som var forholdsvis enkle for flere av elevene så jeg tror at arbeidsheftet falt i smak for mange. Det ble blant annet laget flere kreative fortellinger i den oppgaven som det handlet om å lage en fortelling ut ifra bestemte ord. Jeg ble faktisk veldig overrasket over at noen i det hele tatt kom så langt som til den oppgaven, fordi det var den siste oppgaven i arbeidsheftet! Jeg hadde tenkt at vi skulle arbeide videre med det dagen etter, fordi jeg trodde at elevene ville ha igjen oppgaver å gjøre. Dette gjaldt få elever, men allikevel hadde jeg tydeligvis trodd at oppgavene var vanskeligere enn de egentlig var for noen elever. Det ble heldigvis ikke noe stort problem ut av det, fordi det holdt til den timen, men i morgen må jeg finne på noe annet som disse elevene kan gjøre mens de andre jobber med arbeidsheftet.

Alt i alt så synes jeg at undervisningsopplegget fungerte bra, og grunnen til det tror jeg er fordi jeg fikk en fin dialog med elevene med en gang. Det tror jeg var til en stor fordel at jeg hadde en dialog med elevene hvor vi først repeterte temaet og gjennomgikk noen av oppgavene, før elevene selv begynte å arbeide med oppgavene. Jeg tror det hadde blitt vanskeligere for dem å gjort oppgavene hvis vi ikke hadde gjort det først. Jeg synes jeg også at jeg var flink til å gå rundt og hjelpe elevene. De fleste elevene fikk gjort mange oppgaver, så jeg synes de var flinke til å arbeide!

Er det noen annen måte jeg heller kunne valgt å hatt undervisningen på?

Litteratur: Bergkastet, Dahl og Hansen: Elevenes læringsmiljø - lærerens muligheter. Universitetsforlaget  2009:17.




fredag 15. februar 2013

Svenhammeds journaler

Boken handler om en gutt som heter Svenhammed Muhammed, som er født og oppvokst i Sverige. Grunnen til dette navnet er at moren og faren hans ville han skulle ha et svensk og muslimsk navn. Han hater dette navnet. Faren hans heter Muhammed, lillebroren hans heter Muhammed Junior Muhammed og moren hans heter Yasmina.
Faren til Svenhammed eier en grønnsaksbutikk og driver den, mens moren hans er hjemmeværende. De får også penger fra en mann på Sosialen som heter Sven (grunnet navnet til Svenhammed). Broren til Svenhammed er en smart gutt som kan mye, han leser mye bøker.
Svenhammed mener at de bor på feil side av motorveien, for på andre siden bor det folk som har mye penger.
Han har to gode venner som heter, Chino og Mel. Disse tre finner på mye morsomt sammen, og ingen av dem har det noe særlig lett hjemme. Faren til Svenhammed slår han og broren, når han føler at de gjør noe galt. Moren til Mel er alkoholiker, så hun har en del fester hjemme hos de. Faren til Mel har fått seg en ny dame på den "riktige siden av motorveien", og er lite interessert i Mel. Moren til Chino trenger stadig mer penger.
Svenhammed føler seg anderledes siden han ikke har svenske foreldre, og jobben som faren hans har gjør han flau.
Fetteren til Svenhammed driver med forskjellige "biznizer", som er ulovlige. Svenhammed får også lyst til starte sin egen "bizniz" så han starter med å selge røyk og sprit av fetteren sin. Dette selger han til folk på skolen, og dette blir han kjent for.
En dag så får de en ny jente i klassen, Emilia. Svenhammed synes hun er kjempe pen, og klarer ikke å la vær å tenke på henne. Så en dag kjøper han seg dress og en diamant ring som han vil gi til henne. Han spør henne om hun vil gifte seg med han eller forlove seg med han, men dette går ikke helt som han hadde ønsket...
Han blir lei seg, men han har fortsatt de to gode vennene sine, Chino og Mel.


onsdag 13. februar 2013

Dustefjerten og den store sommarferieturen

Boken handler om noen som bor på landet ved en bekk. Det er Andungen, Dustefjerten, Bollefisen, Oktava, Kavringreven og Holesnusken.
En dag så får disse vennene lyst til å dra på en sommertur som de har gjort flere somrer tidligere. Alle unntatt Holesnusken da, han vil være hjemme med veden sin. Det er uenighet om hvor de skal dra, noen vil dra opp til fjellet, andre vil dra ned langs bekken, mens Bollefisen vil dra til utlandet. Bollefisen vet egentlig ikke hvor utlandet er, og han ville i utgangspunktet ikke være med på tur, men ombestemmer seg for å prøve å bli bedre kjent med de andre. De ender opp med å bestemme seg for å dra til utlandet. Men så langt kommer de ikke. De blir nemlig rammet av et forferdelig regnvær som varer i hele 3 dager. Alt de har med seg blir vått. De kommer ikke lenger enn til at de er ved en skråning bak huset til Oktava.
Holesnusken bestemmer seg for å dra på ferie allikevel, alene vel og merke, og han også blir rammet av dette forferdelige været.
Etter hvert som dagene går så går de tomme for mat, da er det på tide å dra hjem. Dette liker Andungen veldig lite, fordi han synes det var kjedelig å være hjemme i huset, han synes det var mye mer morsomt å være på "ferie". Andungen letter plutselig fra jorda en dag, men tør ikke si det til noen. Noen dager senere forteller han det til Bollefisen, men bare til han.
I historien får vi høre de ulike tankene til noen av innbyggerne i landsbyen, som for eksempel Bollefisen, Andungen og Holesnusken.

mandag 11. februar 2013

Sommerengel

Boken handler om en jente som heter Gabriella, hun er 12 år gammel. Moren hennes har for ikke lenge siden dødd av kreft. Gabriella er mye alene fordi faren hennes sliter mye etter morens død. Gabriella blir dermed den voksne i familien som må hjelpe faren med å få livsgnisten tilbake. Hun snakker lite med faren sin, men snakker en del med læreren sin. Gabriella synes det er lettere å snakke om sorgen med henne enn med faren. Siste skoledag får Gabriella en bok av læreren som hun skal presse blomster i. Læreren gav henne denne oppgaven fordi hun tenkte at det var godt for Gabriella å ha noe å gjøre i sommerferien.
Gabriella får med seg faren sin med på å dra på hytta som de har ved sjøen. Der er de alltid i sommerferiene.  Faren er i starten av denne turen også fraværende så Gabriella må finne på ting alene. Før de dro på hytta så så Gabriella en hvit sommerfugl, og den virker det som at har fulgt etter henne til hytta. Sommerfuglen viser Gabriella ulike ting i skogen, og en dag så viser den henne et hus. Der møter Gabriella en blind dame som viser henne mange hvite sommerfugler/sommerengelene som er i den fine hagen hennes.
Gabriella tør i starten ikke å fortelle faren om det hun har sett, så hun bruker dagene til å plukke mange blomster til boken sin.
En kveld da hun skal legge seg, kommer faren med en bok til henne. Det er en bok som moren hennes har pakket inn til henne før hun døde. I boken så har hun skrevet til henne og satt av noen blanke sider som Gabriella kan skrive sine egne fortellinger.
Forholdet til faren blir etter hvert bedre, han begynner å lese bøker igjen. Det var noe han gjorde mye for morens død. Etter hvert så leser han Gabriellas historie, og da forteller hun han om det hun har sett i skogen. En dag så blir faren med inn i skogen og ser dette fine stedet. Etter dette blir forholdet til faren og Gabriella veldig godt igjen.

Badedrakten

Boken handler om en jente som heter Faduma, og hun kommer fra Somalia. Hver fredag drar klassen hennes til svømmehallen for å svømme, men hun sitter bare å ser på de andre barna svømme. Hun får nemlig ikke lov til å bade sammen med jenter og gutter. Den første gangen det var svømming på skolen, ble faktisk Faduma hjemme fra skolen fordi moren ikke ville at hun skulle svømme sammen med de andre barna.
Faduma har egentlig veldig lyst til å bade, men får som sagt ikke lov av foreldrene sine.
En dag som klassen har svømming så går Faduma inn i jentegarderoben og finner en lånebadedrakt. Denne prøver hun, og den passer perfekt. Svømmelæreren skjønner at Faduma har lyst til å bade, men at hun ikke får lov til det av foreldrene sine. Hun gir dermed Faduma en lapp hvor det står at hun kan komme kl. 15.00. hver lørdag og bade sammen med andre jenter helt gratis! Faduma gir lappen til moren da hun kommer hjem, og er veldig usikker på reaksjonen til moren. Hun får ikke svaret av moren før kl. 14.30. lørdagen etter. Da spør moren om hun er klar til å dra. Moren ser at det bare er jenter der så Faduma får lov til å bade. Hun selv tør ikke, men det Faduma synes at det ser ut som om moren egentlig har lyst til det. Da de kommer hjem fra svømmingen sier moren at hun kan få lov til bade sammen med jentene på lørdager, men hun får ikke lov til å bade sammen med klassen. Faduma synes dette er greit. I slutten av historien så forteller moren om at hun har lyst til å lære seg å sykle, men det må bli en hemmelighet mellom hun og Faduma.

torsdag 7. februar 2013

Brødrene Løvehjerte

Historien handler om brødrene Jonatan og Karl Løvehjerte. I starten av historien så het de bare "Løve" til etternavn, men de får navnet "Løvehjertet" på slutten av historien. Jonatan kaller Karl for Kavring, rett og slett ikke noe annen grunn enn fordi at han liker kavring. Karl/Kavring er dødssyk og er redd for å dø. Jonatan sier til han at han ikke trenger å være redd fordi når han dør så kommer han til et vakkert sted hvor alt er flott og fint, Nangijala. Det oppstår en brann i blokken der de bor, og det ender med at Jonatan dør da han hopper ut av vinduet. Noen uker senere så dør Karl/Kavring av sykdommen, og dermed så møtes han og Jonatan i Nangijala. De koser seg veldig i Kirsebærdalen der de nå bor, og er ikke forberedt på at noe fælt skal skje. I nabodalen derimot, fungerer ikke ting like bra... En mann som heter Tengel har tatt over styringen der, og alle som bor der må gjøre som han sier. En mann som heter Orvar, har kjempet mot Tengel  og har dermed blitt tatt til fange. Det er ingen som tør å gå til kamp mot Tengel, siden han har en stor drage, Katla. Vi får høre historien til Karl og Jonatan om hvordan de reiser gjennom Klungerdalen, for å redde folket fra Tengel. Etter en lang reise klarer de endelig å vinne over Tengel, men med hjelp fra venner av dem; Hubert, Mattias og Hubert. Nå er Klungerdalen endelig fri, og Orvar er sluppet fri! Etter kampen som Jonatan måtte ta mot dragen, så blir han såpass skadet av skadene at han kommer til å dø. Flammene fra dragen gjør nemlig slik at folk blir sakte men sikkert lamme, og slik vil ikke Jonatan leve. Dermed så redder Karl livet til Jonatan denne gangen, og de hopper sammen utfor et fjell, og da kommer de til et sted som heter Nangilima. Karl orket nemlig ikke å leve alene uten broren. Nangilima er det stedet man kommer til når man har dødd i Nangijala.

onsdag 6. februar 2013

Sinna mann

Historien handler om en gutt som heter Boj. Han bor sammen med moren og faren sin. Når pappaen til Boj kommer hjem fra jobb prøver Boj å finne ut om faren er glad, stille, sint eller lei seg. Noen ganger er han sint, selvom han selv sier at han ikke er det. Mammaen til Boj hysjer på Boj, han må ikke lage en lyd som kan gjøre faren sint! Plutselig hører Boj at det kommer noen opp trappa, inne i pappa... Det er "sinna mann" som vil ut... Boj sier inne i seg; - Vær så snill, ikke slipp "sinna mann" ut, jeg skal være snill... Moren hans ber han gå inn på rommet sitt og bli der, hun står foran døra hans og passer på at ikke "sinna mann" kommer inn. Hun ofrer seg med andre ord, mens "sinna mann" slår. Etter på sier faren at han "bare skal være snill", men Boj tror ikke noe på dette siden det har faren sagt før. Det ender med at Boj skriver et brev til kongen hvor han sier at faren hans slår. Da kommer kongen på besøk og vil ta med seg faren til slottet slik at han kan bli "frisk". Boj får lov til å komme på besøk til faren, og da har de det fint sammen.

Garmanns sommer

Historien handler om en gutt som heter Garmann. Garmann gruer seg til skolen begynner. Det er sommerferie, og han og familien hans (Moren og faren), har besøk av 3 damer som er tanter til Garmann. Germann lurer på hva tantene hans gruer seg til. Den første tanten han spør sier at hun gruer seg til å få rullator. Den andre tanten han spør sier at hun gruer seg til å dø fordi da reiser hun fra Garmann. Den tredje tanten gruer seg ikke til noe, fordi hun husker ikke noe (dement), og gruer seg dermed ikke til noe. Pappaen til Garmann gruer seg til å reise vekk fra Garmann og moren, fordi han skal på turne (han spiller fiolin). Moren til Garmann gruer seg til at Garmann skal krysse veien for å komme til skolen, og det at hun skal til tannlegen på tirsdag.
Garmann har ikke mistet noen tenner, selvom han har sjekket etter løse tenner hele ferien. Grunnen til at dette er viktig for han er fordi to tvillinger (Johanne og Hanne) har mistet fire tenner. De kan også sykle, dukke hodet under vann og balansere. Dette virker som om at Garmann også vil klare!
Historien slutter med at det er første skoledag dagen etter.

tirsdag 5. februar 2013

Snill

Historien handler om en jente som heter Lussi. Lussi gjør alt som hun skal, alltid. Hun smiler, har rene negler, skriver pent, har fine og hvite tenner og er stille. Hun snakker bare hvis hun blir snakket til/får ordet. En dag så forsvinner plutselig Lussi. Ingen ser henne, og ingen hører henne. Både mor, far, læreren og de andre barna i klassen glemmer henne. Og det er fordi hun alltid har vært så stille. Det viser seg at hun faktisk er helt borte. Hun er nemlig inne i veggen! Alle leter etter Lussi, men Lussi klarer ikke å si noe. Plutselig en dag, så skriker og hyler Lussi. Hun slår og stanger seg ut av veggen. Nå synes hun det er nok! Hun roper så høyt at til og med de som er i Finland kan høre henne! Hun skremmer livet av alle da hun plutselig kommer ut av veggen, og spesielt læreren sin! Men det er ikke bare Lussi som kommer ut av veggen, plutselig kommer det flere barn som har vært usynlige. Til og med oldemoren til Lussi kommer ut av veggen!
Lussi er fornøyd nå. Nå trenger hun ikke å bare være stille lenger, nå kan hun være seg selv.

mandag 4. februar 2013

Mine to oldemødre

Historien handler om en jente som har to oldemødre, en fra Norge og en fra Gambia. Oldemoren i Norge, har hun hatt kontakt med siden hun ble født, mens oldemoren fra Gambia har hun aldri møtt. Oldemoren fra Gambia har hun bare et bilde av. En dag kommer faren til jenta hjem fra Gambia, og han har med seg en gave fra oldemoren. Gaven er en gul konkylie, hvis hun legger den inntil øret sitt så kan hun høre lyden av havet i Gambia bruse. Dagen etter så ringer telefonen og det er oldemoren i Gambia som ringer. Hun lurer på om jenta likte gaven, men jenta forstår ikke språket hun snakker, så faren hennes må oversette. En kveld senere så ringer telefonen og faren ser bekymret ut etter å lagt på. Han sier at oldemoren i Gambia er død. Jenta besøkte oldemoren sin i Norge oftere etter dette, men etter en stund så dør hun også. Etter dette så tenkte jenta at oldemødre satt sammen (i himmelen) og snakket om havet og drakk te.

Heidi

Historien handler om en jente som heter Heidi, hun er 5 år i starten av historien. Begge foreldrene hennes er døde, så hun har vokst opp hos tanten sin, Dete. Dete vil ha litt "barnefri" og har fått seg en god stilling i Frankfurt, så derfor tar hun med seg Heidi opp til bestefaren til Heidi. Hun mener at det er på tide at bestefaren stiller opp for Heidi nå. Det har seg slik at bestefaren til Heidi bor på fjellet, og er kjent for å være en stille og sint mann.
Heidi koser seg veldig ved å bo hos bestefaren sin, han er hyggelig mot henne og tar seg godt av henne. Hun er ofte ute og leker med gjetergutten Peter og geitene hans. De har det morsomt sammen. Hun besøker også stadig bestemoren sin, som er veldig glad for å treffe henne hver gang hun kommer. Bestemoren kan derimot ikke se Heidi når hun kommer på besøk, fordi hun er blind. Huset hvor bestemoren, Peter og moren til Peter bor i, er ikke i god stand. Så Heidi får bestefaren til å fikse huset deres, slik at de kan sove godt om nettene.
Heidi og Peter er ute hver dag hele sommeren, da leker de med geitene og koser seg. Så når vinteren kommer gleder de seg bare til sommeren kommer, for da får de lov til å være ute igjen.
Noen år senere da Heidi har blitt 8 år, kommer tanten tilbake for hente henne. Nå vil hun ta henne med til Frankfurt der hvor hun jobber. Hun vil at Heidi skal bli venn med Klara, og at hun skal lære seg ulike ting som å lese for eksempel. Heidi har jo aldri gått på skole før, for bestefaren ville ikke at hun skulle det. Heidi har ikke lyst til å bli med, men blir etter hvert allikevel. I Frankfurt skal hun være sammen med en jente som sitter i rullestol, Klara. Moren hennes er død, og faren er mye borte p.g.a. reising. Frøken Rattenmeier er en streng dame som passer på Klara mens faren hennes er borte. Frøken Rattenmeier liker ikke Heidi noe særlig, fordi hun mener at Heidi er så "vill".
En dag så lurer Heidi med seg noen kattunger inn i huset slik at Klara kan få kose med dem. Dessverre så oppdager Frøken Rattenmeier kattungene, og hun blir rasende fordi hun hater katter.
En dag så kommer farmoren til Klara på besøk. Hun og Heidi får god kontakt etter hvert, og hun lærer Heidi å lese. Likevel så har Heidi hjemlengsel, og dette blir hun så syk av at det blir bestemt av doktoren at hun må reise hjem. Det er det eneste som kan gjøre henne frisk. Bestemoren og Peter blir veldig glade for å få Heidi hjem igjen, men de forteller henne at bestefaren til Heidi har blitt mer stille og sint etter at Heidi dro. Men da Heidi dukker opp hjemme hos han, blir han så glad at han feller en tåre.
En søndag morgen våkner Heidi av at bestefaren roper på henne. Han sier at de skal i kirken denne dagen, nede i landsbygda. Heidi blir overrasket over dette, fordi de pleier ikke å være i kirken, men hun blir samtidig glad. I landsbygda blir folk sjokkert når de ser bestefaren der igjen, men det går fort over. Etter hvert så begynner folk å snakke med han. Bestefaren tar med seg Heidi til presten, og sier at han og Heidi vil flytte ned til bygda.
Helt i slutten av historien så får Heidi et brev fra Klara, hvor hun forteller at hun savner Heidi. Hun forteller også at hun og faren hennes kommer og besøker dem på fjellet neste sommer.


onsdag 30. januar 2013

Muntlighet

Vi hadde undervisning om muntlighet da vi blant annet fikk høre om dette:

* Avgrensing:
   Vi må skille i mellom muntlighet i undervisningen og undervisning i muntlighet.

* Forskjellige muntlige sjangre:
  -  
Hverdagssamtaler
  -  Helklassesamtalen
  - Monologen - framføring, presentasjon
  - Ulike verkstedøvelser
  - På tvers av dette et skille mellom engangstekster og gjenbrukstekster.

* Retorikk:
  - Tidsbegrensing
  - Logos - femdeling av framlegget (innledning, tre punkter og avslutning)
  - Etos - troverdighet
  - Patos - følelsesmessig appell

* Muntlige ferdigheter i norsk er å skape mening gjennom å lytte, samtale og tale, og å kunne vurdere en sammensatt talesituasjon og tilpasse språket til formål og mottaker. Utvikling i muntlige ferdigheter i norskfaget innebærer å arbeide systematisk med muntlige sjangere og strategier i stadig mer komplekse lytte- og talesituasjoner. Det innebærer å bruke det muntlige språket stadig mer presist og nyansert i samtaler og i andre typer muntlige tekster. Det innebærer videre å lytte aktivt, forstå og drøfte emner og problemstillinger av økende omfang og kompleksitet. (www.udir.no).

På slutten av undervisningsøkten så fikk vi en gruppeoppgave som gikk ut på at vi skulle fylle ut et skjema hvor vi skulle svare på disse punktene:
- Muntlige utfordringer som skolen kan gjøre noe med, som eleven ikke er klar over: Nøling og grammatiske problemer hos tospråkelige.
- Muntlige utfordringer som skolen kan gjøre noe med, som eleven er klar over: Stamming og talefeil.
- Muntlige utfordringer som tilhører elevens personlighet, som eleven ikke er klar over: Troverdighet, innlevelse og meninger,
- Muntlige utfordringer som tilhører elevens personlighet, som eleven er klar over: Skjelving og svetteproblemer.

Dette var hva gruppen som jeg var på kom fram til. Vi synes det var vanskelig å skille mellom de forskjellige punktene, fordi mange av dem "gle litt inn i hverandre". Jeg synes det var en spennende og lærerik oppgave. Dette er det viktig å være klar over, det er mye som skolen kan hjelpe elever med uten at elevene er klar over det selv. Samtidig så er det ikke alt skolen kan hjelpe til med, og det kan være hvis det for eksempel gjelder elevens personlighet. Denne hjelpen som det er snakk om i denne sammenhengen er veldig viktig, fordi den kan bedre elevens selvtillit, selvfølelse og kanskje få eleven til å få mer lyst til å gå på skolen, hvis dette er et problem.

Muntlighet gjelder dermed ikke bare presentasjoner som elever gjør på skolen, det er så mye mer enn det. Mange har nok lett for å tenke "presentasjoner" når de hører ordet "muntlighet" i forbindelse med skolen, men det ligger mye mer i begrepet "muntlighet" enn som så.  

Albert Åberg og soldatpappaen

Albert Åberg og soldatpappaen handler om en gutt som heter Albert Åberg, og han er 6 år gammel. Han har venn som heter Hamdi, og de to spiller fotball sammen. Albert er veldig interessert i faren til Hamdi, fordi han har vært soldat tidligere. Han har altså vært med i krig. Hamdi og Albert liker godt å leke krig. Men de lurer litt på hvordan ordentlige kriger egentlig er, altså hvordan krigene som faren til Hamdi har vært med på. Så Albert spør faren til Hamdi om dette, men han vil ikke snakke om dette i starten av historien. Etter hvert så forteller faren om en gang han var med i et bombeangrep. Historien handler om en maur som lukker øynene når bomben går av, og dette gjør faren også selv. Etter at bomben har gått av, så fortsetter de arbeidet sitt.
Albert blir bedt på middag hos Hamdi og familien hans denne dagen, og dette blir en annerledes middag enn de middagene som han er vant til å ha hjemme med faren sin. Fordi hos familien til Hamdi så ber de en bønn før de spiser maten, dette er noe ikke Albert og faren hans gjør. Han synes middagen hos familien til Hamdi var høytidelig og koselig. Da de er ferdige med å spise middag, forter Albert og Hamdi seg på vei ut for å spille fotball. Men da oppdager de at målet deres er ødelagt. De spør faren til Hamdi om de skal bygge målet på nytt, og da svarer faren; - Ja, vi er vel ikke dårligere enn en liten maur!? Det er Albert og Hamdi enige i.

tirsdag 29. januar 2013

Lese- og skriveopplæring


I leseopplæringen er det 4 ulike faser; Pseudolesing, helordslesing, fonologisk lesing og ortografisk lesing. Pseudolesing: Pseudolesing eller liksomlesing er den første fasen i barns leseutvikling. De leser «på liksom», og gjetter hva som står, ut fra sammenhengen. Et eksempel på dette er når barnet fører fingeren langs de øverste bokstavene på ketchupflasken og liksomleser høyt og tydelig med trykk på hver lyd, mens ordet barnet har pekt på, egentlig er fabrikknavnet Idun. Barnet «leser» ordet ketchup fordi det tror det er det som står der, ut fra sammenhengen. 
Helordslesing: I den neste fasen leser barna fortsatt «på liksom», men har flyttet oppmerksomheten fra sammenhengen til ordbildet. Når de er i det logografisk-visuelle stadiet eller stadiet for helordslesing, husker de hvordan ordene ser ut, som bilder. Barnet «leser», eller «gjenkjenner» ord som melk, LEGO, forskjellige logoer det ofte har sett, og ikke minst navnet sitt (og navnene til andre viktige personer), også når ordene kommer i andre sammenhenger enn den barnet oftest har møtt dem i. 
Fonologisk lesing: I denne fasen har barnet forstått sammenhengen mellom språklyd og bokstav, og at språklydene som hører til bokstavene må trekkes sammen til ord når vi leser. Lesingen er ikke dermed flytende av den grunn. Barnet leser seg gjennom enkeltord på omstendelig måte, og det blir en lyd-for-lyd-lesing der barna ofte støtter lesingen med sin egen stemme ved å lese høyt. 
Ortografisk lesing: Ortografisk lesing er fasen hvor avkodingsferdighetene er automatisert, og barna kan etter hvert variere avkodingsstrategiene sine. Ord de kjenner kan de lese direkte, mens nye og kompliserte ord ofte må angripes slik de angrep lesingen mens de var på det fonologiske stadiet. Når barna er i denne fasen bruker de mindre energi på selve avkodingen, og de får dermed mer overskudd til å konsentrere seg om innholdet i det de leser.

I skriveopplæringen er det fem ulike faser; Skribling, bokstavutforsking, helordsskriving, fonologisk skriving og ortografisk skriving.
Skribling: Fasen kalles også pseudo- eller liksomskriving. I denne fasen etterlikner barnet den skriften det observerer i miljøet rundt seg. Det varierer hvor tidlig barn begynner å skrible. Men de som vokser opp i hjem der det er voksne eller eldre barn som skriver, kan begynne med det allerede i halvannet- til toårsalderen. Barn som vokser opp i miljø der de ikke ser skriftspråket i bruk så ofte, vil vanligvis få interesse for skribling senere. 
Bokstavutforsking: I den neste fasen begynner barnet å interessere seg for hvordan bokstavene egentlig ser ut, og begynner å tegne eller skrive bokstavliknende tegn. Noen begynner å skrive bokstavlikende tegn i to-treårsalderen, og på datamaskinen kan de ha stor av å leke seg med bokstavene på tastaturet. Når barna bruker blyanten, blir tegnene mer og mer lik ordentlige bokstaver, og interessen for bokstavene i navnet deres blir stor. 
Helordsskriving: Den tredje fasen kan vi kalle helordsskriving eller logografisk skriving. I denne fasen skriver barna enkelte ord de husker som bilder (ordbilder), det vil si at de har lært seg dem utenat ved å se dem i skrift mange ganger. De har ikke forstått sammenhengen mellom lyd og bokstav enda. 
Fonologisk skriving: Barna har nå forstått det alfabetiske prinsippet, nemlig at i skrift har vi bokstaver (grafemer) som svarer til lydene (fonemene) i det talte språket. De prøver ut kunnskapene sine ved å skrive ordene slik de høres, eller i enda større grad slik de kjennes i munnen når de uttaler dem. Tidlig i denne fasen er barna i liten grad i stand til å gjøre en analyse (fonemanalyse) av hvert enkelt ord, og dermed blir det bortfall av bokstaver i tekstene. Det er mest vanlig at vokalene blir borte enn konsonantene. 
Ortografisk skriving: De fleste elever kommer til denne fasen i løpet av de første skoleårene. Da begynner de å skrive en del ikke-lydrette ord (ord som skrives annerledes enn de uttales) korrekt. Det kommer av at de etter hvert er blitt ganske kjent med skriftspråket, både ved egen skriving prøving og feiling, og ved at de har sett ordene mange ganger i tekster de har møtt.

Det er spennende å se hvordan barn utvikler lese- og skriveferdighetene sine gjennom ulike faser. 

Skammarens dotter

Boken handler om en jente som heter Dina, men hun blir også kalt for Skammarens dotter. Dina har arvet det å være en "skammer" av moren sin, men i starten av historien så liker ikke Dina at hun har arvet denne gaven. Da skulle hun heller ønsket at hun var som andre barn... Det å være en "skammer" vil si at hvis noen ser en "skammer" inn i øynene så kan "skammeren" tvinge mennesker til å føle skam over noe galt de har gjort, og få mennesker til innrømme at de har gjort noe galt.
I starten av historien så er ikke Dina en "utlært skammer", hun er en lærling som moren lærer opp.
Plutselig en dag så får de besøk av en mann som sier at moren til Dina og søsknene hennes (en bror og en søster) at hun må bli med han til Dunark, for å avhøre en fange som er sønn av borgerherren. Han er nemlig beskyldt for å ha drept familien sin.
Så får de etterhvert besøk igjen, denne gangen fordi moren ikke kommer hjem til den tiden hun sa at hun skulle. Han sier at moren deres trenger hjelp, og at Dina må bli med han, de to andre søsknene må bli igjen hjemme.
Nico sin familie har hersket i Dunark, og Drakan vil at folk skal tro at det er Nico som har drept familien sin. Moren til Dina ser at Nico er uskyldig, men hvis moren ikke endrer mening om dette vil Dina bli sperret inne med Nico et døgn. Problemet til Nico er at han ikke husker om han er skyldig eller ikke, fordi han har alkoholproblemer.
Draken vil drepe Dina, men klarer det ikke, fordi Nico slår han nemlig ned... For å komme seg unna så må Dina og Nico løpe gjennom drakegården, hvor det ender med at Dina blir bit i armen av en drage! Dette fører til at Dina blir utslitt, og Nico må dermed bære henne til en mann som heter Meister Maunus.
De som klarte å finne Nico og Dina skulle få en premie. Det ble også hengt opp plakater, og alle var sikre på at Nico var skyldig. Dette stemte overhodet ikke, det var nemlig Drakan som hadde drept familien til Nico!
Dina og Nico gjemmer seg hos Meister Maunus, fordi Drakan og hjelperne hans leter etter dem.
En dag så får Dina beskjed om å kle seg ut som en gutt (for å ikke bli kjent igjen som Skammarens dotter) og gå til en apotekdame med en hemmelig beskjed fra Meister Maunus. Ved et uhell så får Dina sett en vakt inn i øynene, og blir dermed tatt for å være "Skammarens dotter". Hun blir etter en stund sluppet løs, og da later hun som om hun ikke vet hvor Nico er. Så hører Dina noe fælt, nemlig at moren hennes skal bli spist av dragen dagen etter.
På vei til "apotekdama", så blir Dina tatt. Hun løper og gjemmer seg i en vogn, og der møter hun en jente som heter "Rosa". Rosa er en jente som Dina liker veldig godt, og hun kan se henne inn i øynene. Rosa hjelper Dina med å finne "apotekdama".
Den dagen som moren til Dina skal henges, begynner det å brenne i borgen. Det blir utløst en kamp mellom Drakan og Nico, og mens de fekter mot hverandre, så stikker Rosa en kniv i beinet til Drakan så han faller. Moren til Dina, Dina, Rosa og Nico rekker å løpe vekk.
Dina, moren til Dina, Rosa, Nico, MeisterMaunus og "apotekdama" løper ut av Dunark, og på vei hjem til søsknene til Dina. Men der er det ikke noe hjem lenger, for huset er brent ned! Heldigvis har det gått bra med søsknene til Dina, for de var ikke hjemme under brannen. De tror det var et påfunn fra Drakan, så de føler seg ikke trygge ved å bo der lenger. De redd han kan komme tilbake. Så de flytter ut av Bjørkeby, og bestemmer seg for å bygge et nytt hus et sted.

fredag 18. januar 2013

Tonje Glimmerdal

Tonje Glimmerdal er en jente på ni år, som bor sammen med moren og faren sin på en gård som heter, Glimmerdalen. Moren er mye borte, p.g.a. hun jobber ved kysten, så det er ofte bare Tonje og faren som er hjemme.
Tonje er det eneste barnet som bor i Glimmerdalen. Så hun har en bestevenn som er mye eldre enn henne, nemlig 74 år. Bestevennen hennes heter Gunnvald, og han er faktisk gudfaren til Tonje. Disse to finner mye mye morsomt sammen, de lager blant annet rattkjelker som Tonje tester ut.
Hagen helsecamping, ligger litt nedenfor der hvor Tonje og familien hennes bor. Det er ikke et spesielt koselig sted, siden han som eier stedet, Klaus Hagen, ikke liker barn. Han synes barn bråker for mye, derfor så er det forbudt for barn å være på denne campingplassen. Tonje derimot, oppholder seg stadig på denne campingplassen, hun bryr seg ikke, og hun passer på å synge ekstra høyt når hun er der. Plutselig en dag så ser Tonje noen barn på denne campingplassen, det første møtet med dem starter med at sloss, men de blir gode venner etter hvert. Det er tre barn som er der med moren sin, på vinterferie. De skulle egentlig vært på ferie med faren sin, men han kunne ikke allikevel. Dermed så må Klaus gjøre et unntak den gangen. Barna heter Ole, Bror og Gitte. Etter hvert som de blir så gode venner med Tonje, så får de lov til å bo på gården til Gunnvald i ferien, siden han har masse plass i huset sitt. Det funket så dårlig for dem å bo på campingplassen, så de var vei til å reise vekk fra hele stedet.
En dag så får Gunnvald et brev, og det viser seg at det er en bekjent person av han som er død. Det er faktisk moren til datteren hans, og han har aldri sagt at han har en datter engang! Dette er fordi moren tok med seg datteren, Heidi, for tretti år siden. Gunnvald har dermed ikke hatt kontakt med datteren sin siden.
Gunnvald er så uheldig å blir utsatt for en ulykke, han snubler i en kjele og havner på sykehus. Han skader seg såpass at det blir operasjon ut av det. Han er redd han ikke skal overleve operasjonen så han får Tonje til å sende et brev for han. Brevet som Tonje må sende for han, skal sendes til datteren hans, Heidi.
Det viser seg at Heidi faktisk vil selge gården til faren sin til, Klaus Hagen. Dette er fordi hun ikke har noe godt forhold til faren sin. Tonje reagerer veldig på dette, og prøver å gjøre alt hun kan for å få stoppet Heidi i å selge gården til faren. Hun lurer på hvor Gunnvald skal bo når han kommer hjem fra sykehuset?! Tonje liker Heidi dermed lite p.g.a. dette, men på slutten av boken liker hun Heidi mye bedre. For det viser seg nemlig at gården til Gunnvald ikke blir solgt allikevel.
Dagen da Tonje fyller ti år skjer det nemlig noe. Tonje og familien hennes deltar på gudstjeneste. Gunnvald spiller fele i gudstjenesten, og plutselig dukker Heidi opp, og spiller sammen med han. Dette er det første møtet mellom Heidi og Gunnvald på tretti år!
Plutselig i gudstjenesten dukker Ole opp, og han forteller at Heidi skal selge gården til Gunnvald til, Klaus! Dette viser seg som sagt til å være feil. Det er Heidi som har kjøpt campingen til Klaus, slik at barn nå kan få lov til å oppholde seg der.


torsdag 17. januar 2013

Doktor Proktors Prompepulver

"Doktor Proktors Prompepulver" handler om en jente som heter Lise. Hun bor sammen med faren sin i et hus. Bestevenninnen hennes har flyttet, så hun har ingen å leke med i nabolaget. Bort sett fra to tvillinger som heter Truls og Trym, men de er slemme mot Lise. En dag så flytter det inn noen personer i huset der hvor bestevenninnen til Lise bodde før. Det flytter inn en mamma der med to barn, og det yngste barnet blir den nye bestevennen til Lise. Den nye bestevennen til Lise heter, Bulle, og han er veldig liten og har rødt hår.
Lise og Bulle blir kjent med en mann i nabolaget deres som heter, Doktor Proktor. Doktor Proktor finner opp nye oppfinnelser. Han har blant annet laget to forskjellige typer prompepulver, og et annet slags pulver som man blir selvlysende av hvis man tar det. Det ene type prompepulver blir man faktisk bare i godt humør av ved å ta det, mens det andre prompepulveret er mye sterkere. Det andre prompepulveret gjør slik at man faktisk flyr opp i lufta. Lise, Bulle og Doktor Proktor får lyst til å begynne å selge prompepulveret. Det blir et vellykket salg, mange barn kjøper det, og de ender med å gå tomt for det. Så de må lage mer prompepulver, siden de har lyst til å selge det til NASA, slik at de kan komme seg opp til månen uten å bruke romskip.
Truls og Trym er ikke bare slemme mot Lise, de er også slemme mot, Bulle. Så en dag blir Lise og Bulle nødt til å dem prompepulver. Dette ender med at Truls og Trym fyker opp i luften. De blir sure for dette, og går til faren sin for å få råd om hva de skal gjøre. Han synes de skal stjele prompepulveret, slik at de selv kan bli rike av det. Da kan de kjøpe nytt basseng, og mye mer. Her Thrane (faren til Truls og Trym) får Doktor Proktor og Bulle, til å bli fanget av politiet, og passert ned i et fangehull. Dette er et fengsel som ingen kan komme ut av.
Lise overhører en dag at Truls og Trym, skal stjele prompepulveret. Hun sender dermed en beskjed til Bulle og Doktor Proktor om dette. Dermed må Bulle prøve å rømme, det er bare han som kan det, siden det er bare han som smetter ned i kloakken. Nede i kloakken blir han spist av en slange, men slangen bare svelger han, så han overlever. Han kommer seg etterhvert ut av slangen, og videre ut av et kommelokk. Bulle hadde med seg det som var igjen av prompepulveret, og det er dette som hjelper han med å komme seg ut av kommelokket.
Samtidig så har Lise vært så smart og byttet pulver i flaskene, slik at Trym og Truls stjeler feil pulver. De stjeler et pulver som gjør at man blir selvlysende hvis man tar det. Trym og Truls blir tatt av politiet for stjelingen, og faren deres søker dekning nede i kloakken der hvor slangen er, så han blir spist av den. Doktor Proktor blir sluppet fri.



tirsdag 15. januar 2013

Kurt blir grusom

"Kurt blir grusom" handler om en mann som har en kone som heter Anne-Lise, og tre barn - Lille Kurt, Tykke - Helena og Bud. Kurt jobber som truckfører, han flytter esker med ting som folk vil kjøpe, på kaien. En dag så ser han noe rødt og blått på kaien. Han går bort til mannen, og finner ut at han sover, men plutselig våkner mannen og går ut i vannet. Kurt må dermed redde mannen, og som belønning for dette så får Kurt en diamant av mannen. Denne diamanten har en verdi av femti millioner. Kurt velger og selge den, og bruker pengene på mange ting som han har ønsket seg. Han elsker det å være rik, for det har han ønsket seg å bli, men han blir etterhvert lite hyggelig mot familie og venner. Etterhvert vil han plutselig bli statsminister, men  taper valget, han fikk bare en stemme, og det var hans egen. Dette blir han veldig sint for, så han ødelegger veier og bygninger i  byen der hvor han bor. Han blir tilslutt tatt av politiet, og må sove en natt i fengsel. Det er rettsak dagen etter, og da får han valget om å skulle sitte i fengsel eller betale 40 millioner. Kurt velger å betale, for han vil ikke sitte i fengsel. Etter dette så går ting tilbake slik som det var før han fikk pengene.

Gummi-Tarzan

Gummi-Tarzan er en bok som er skrevet av Ole Lund Kirkegaard, og ble gitt ut i 1975.

Boken handler om en gutt som blir kalt for Gummi-Tarzan, men hans egentlige navn er Ivan Olsen. Han er tynn, ikke særlig pen og har små muskler. Dette blir han mobbet for på skolen og hjemme av faren sin. Noen ganger får han også buksevann på skolen, og når han kommer hjem til foreldrene sine blir faren hans kjempe sint på han for dette. Ivan Olsen ønsker at han var like sterk som disse guttene som mobber han og gir han buksevann. Han ønsker også å kunne sykle, spille fotball, plystre og bli flinkere i gym og matte på skolen.
En dag så møter han en heks, og hun sier han kan ønske seg noe av henne siden hun er en heks. Ivan ønsker å få oppfylt alle ønskene sine, og det får han, men bare for en dag. Da får han tatt igjen på alle som har mobbet han.