Bildebokanalyse

Bildebøker - en viktig sjanger
- Bildebøkene er det første – og viktigste møte med bilde- og skrivekunst
- Viktige for forhold til litteratur og/lesing
- Mange av bildebøkene leses igjen og igjen og repetisjonen er viktig for utvikling av tekstkompetanse - og for å utvikle tekstkonvensjoner.

Bildebøker er multimodale
- En multimodal tekst er en tekst som kommuniserer gjennom mer enn ett tegnsystem
- Semiotisk ressurs: Ressurser vi bruker for å skape mening (skrift, tale, bilde, lyd, musikk)

Hva er en bildebok?
- En bok med ett eller flere bilder på hvert oppslag.
- Alle oppslagene utgjør en tematisk og dramaturgisk helhet
- Fram- og baksidebilde
- Innsideperm og tittelblad er viktige i helheten
- Inndelt i oppslag
- Et bilde kan som regel stå alene, men de fleste bildebøker representerer et tett samspill mellom verbaltekst og bilde
- Mange bildebøker er episke (men vi kan også finne lyrikk og fagbøker)

Ikonotekst
- Ikon = bilde
- Den egentlige teksten i en bildebok realiseres gjennom samspillet mellom tekst og bilde
- For bildebøker brukes ofte begrepet ikonotekst istedenfor tekst.
- En bildebok er en ikonotekst fordi bilde og teksten samspiller. Du ser ingen av dem alene.
- Verbaltekstens styrke er knyttet til presisjonsnivået, mens bildene kan kommunisere noe verbalteksten måtte bruke lang tid på.
- Den egentlige ”teksten” finnes i interaksjonen mellom de to tegnsystemene tekst/bilde. (det står mye mellom linjene – bare at i bildebøker står det mellom tekst og bilde)

Oppslag og sidevending
- Oppslag = dobbeltside (venstre og høyre side i boka har ofte ulike psykologiske funksjoner)
- Bladretningen (fra venstre til høyre) representerer en bevegelse ”ut i verden”
- Venstre side representerer hjemmet/det kjente
- Høyre side representerer ”den store verden”/ noe ukjent
- Farer og trusler kommer ofte fra høyre
- Den utrygge høyresiden er knyttet til det ukjente som skjuler seg bak neste side (bladvending)
- vendingen av sidene er den fortellende drivkraften
- Bildene står i seriell sammenheng (til forskjell fra vanlige kunstbilder)

Å analysere bildebok
- Analyse av verbaltekst
- Komposisjon
- Fortellerstemme
- Synsvinkel
- Bruk av dialog
- Person- og miljøkarakteristikk
- Motiver
- Lyriske virkemidler (bildebruk, gjentakelser, lydlige virkemidler, alliterasjon,
enderim osv)

Litteraturdidaktikk

Forfatter:

• Liv/biografi

• Barndom

• Erfaringer

• Litterær

påvirkning

Verk:

En form
• Et tema
• En
motivkrets
• Etc.

Leser:

Liv
• Barndom
• Erfaringer
• Tidligere
lesning

Historisk-biografisk innfallsvinkel:
- interessen sentrert om forfatteren som
person, "den geniale skaper", eneren
• - romantisk grunnsyn på litteratur
• - verket som symptom på forfatteren
• - liv og verk som uadskillelige enheter

Sosiologisk/marxistisk/feministisk/
ideologikritisk innfallsvinkel:
- interessen sentrert om hvordan forfatteren,
via verket, bevisst eller ubevisst, fremstiller
og analyserer sin samtid
• - både forfatter og litterære personer
vurderes som samfunnsvesener
• - verket som symptom på samfunnet

Psykoanalytisk innfallsvinkel:
- interessen sentrert om verket som psykisk
manifestasjon, altså hvordan verket kan
fortelle om/avsløre forfatterens eller de
litterære personenes psykiske tilstand
• - verket som symptom på psykiske brister/
lidelser/tilstander

Nykritisk og strukturalistisk innfallsvinkel:
- interessen sentrert om verket i seg selv,
som kunst/litterært "håndverk"/estetisk
produkt
• - tekstfokusering, "nærlesning"
• - verket ikke symptom på annet enn seg selv
• - anvendeligst på dikt og kortprosa/noveller?

Motivanalytisk innfallsvinkel
• - interessen sentrert om teksten som bærer
av felleskulturelle størrelser
• - verket symptom på en lang og ubrutt
kulturell tradisjon

Barne- og ungdomslitteratur

Fortellinger for barn:

- Skriftlig tekst

- Vidt spenn av tekster - fra hverdagshistorier

til historier om barn i vanskelige

valgsituasjoner

- Stillestående og udramatisk vs konfliktfylt og

dramatisk

- Skrivemåten: realistisk eller poetisk/fantastisk

- Slike fortellinger deler vi i følgende

kategorier:

Roman – barnelitteratur
Episk tekst av en viss lengde
- Personer, hendelser og handlinger skaper til
sammen en dynamisk utvikling
- Korte tekster
- Tidsforløpet avgrenset
- Enkel handlingsgang
- I barnelitteraturen er ofte ’fortelling’ mer
dekkende enn ’roman

Fantastiske fortellinger for barn
Samlebetegnelse for tekster som bryter
med ’det sannsynlige’:
Eventyr, myter, fabler, moderne science
fiction, absurd litteratur …
- Forflytting til en annen verden
- Nonsensfortellinger
- Fortellinger om mytiske land
- Det fantastiske i det realistiske

Fantastikkens funksjon:
- Skape distanse
- Maskerer konkret utgangspunkt
- Skaper nødvendig distanse
- Nøytralt rom
- Terapeutisk funksjon
- Tydeliggjøring/understreking av de
forholdene en vil ha frem
- Forstørre og overdrive

Fantasi eller realisme?
- Å beskrive klare realistiske eller
fantastiske sjangrer, kan være vanskelig!
- Blandingsformer

Teksttypene i barnelitteraturen:
- Den episke teksten –fortellinger for barn
- Diktning som formidler en eller flere
hendelser langs ei tidsakse, knyttet til en
eller flere personer
- Roman, eventyr, novelle, saga
- Karakteristisk: en tydelig fortellerstemme

Sakprosa

Hva er sakprosa?

Definisjon: Tekster man har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten

•To typer:

 –Litterær sakprosa. Disse er knyttet til den litterære offentligheten/institusjonen og har navngitt forfatter

–Funksjonell sakprosa/brukstekster. Direkte knyttet til arbeidslivets eller hverdagslivets praksiser og er gjerne skrevet på vegne av andre.

Vi fikk i oppgave å skissere en interessant fagbok om et uviktig emne som elever i 5.klasse kunne bidratt til. Jeg valgte temaet hunder.
Kapitlene i boka ble følgende:
- Hva er en hund?
- Hvilke ulike typer hunder har vi?
- Hva kan man gjøre sammen med en hund?
- Hva spiser hunder?
- Hvor finner vi hunder?

Parvana

Romanen handler om Parvana som bor i Afghanistan med sin familie. Afghanistan er under Talibans styre og familien sliter økonomisk og sosialt. Talibanmilitsen har innført strenge lover som blant annet innebærer at kvinner skal være inne, og må de være utendørs skal de ha en mannlig ledsager. Vinduene på husene skal også være svartmalt. Dette er et problem for Parvana, hennes mor og hennes to søstrer og en bror. Familien bor i en liten leilighet på to små rom og alle mistrives med situasjonen. Hverdagen deres er kjedelig. Siden Taliban kom til makten har de kvinnelige familiemedlemmene måtte holde seg inne i over et år. Familiens inntekter kommer fra faren som selger familiens ting, leser og skriver brev. På markedet i Kabul sitter han på et teppe hele dagen. Noen ganger får Parvana bli med, men hun må bære burka som alle kvinner må ha når de er utendørs. Selv om Parvana har en ledsager som er hennes pappa, er hun ikke trygg og må være forsiktig. Men så en dag kommer noen talibansoldater stormende inn i huset hos familien. De ransaker huset og forsvinner med faren fordi han har tatt utdannelse i utlandet. Deres mor blir stum og sover hele dagen. Det blir Noorias ansvar å ta seg av de yngre.
Til slutt blir de tomme for mat og Parvana blir nødt til å ta på seg burkaen og handle. På veien dit møter hun flere soldater og hun får trøbbel. Hun klarer å løpe vekk ved at soldatenes oppmerksomhet bli skjøvet på noe annet. I det hun løper støter hun på en kvinne i burka. Kvinnen griper henne og det viser seg at hun er en venn av hennes mor. Parvana forteller hva som har skjedd, og Weera som kvinnen heter, hjelper familien og flytter inn. Når pengene er brukt opp, får Weera en ide om at Parvana kan kle seg som en gutt og fortsette med arbeidet som faren hadde gjort. Etter mange diskusjoner går Parvana med på forslaget. På en av arbeidsdagene møter hun sin venninne som også er kledd som en gutt og jobber med å selge te. Parvana ser lysere på hverdagen. Sammen tjener de penger på å grave opp skjelletter som blir solgt. Tilslutt har de nok til å investere i et brett og tobakk som kan selges på torget. Hennes søster skal giftes bort til en gutt i Mazar og familien drar dit. Taliban har ennå ikke fått kontroll over byen, og det er meningen at Nooria skal få ta lærerutdannelse. Parvana blir igjen og etter noen måneder blir faren løslatt. De blir engstelige da de får høre at Taliban har okkupert og terroriserer innbyggerne i Mazar. Faren og Parvana drar dermed avgårde for å redde familien.

La den rette komme inn

Historien handler om en gutt som heter Oskar, og han er 12 år gammel. Han har et feminint utseende med langt lyst hår, og blir mobbet på skolen, men tør ikke ta igjen. Oskar bor sammen med moren, mens faren er en alkoholiker som bor på landet. Han er intelligent, og har en utklippsbok med avisartikler om drap. En dag flytter det inn en ny jevnaldrende jente i blokken, Eli, sammen med en eldre mann, Håkan, en tidligere lærer som mistet jobben da det ble oppdaget at han var pedofil. Eli er, viser det seg, vampyr, og avhengig av menneskeblod for å overleve. Håkan dreper folk for å skaffe henne blod, men sliter med samvittigheten. Han ofrer seg til slutt for Eli ved å helle syre over seg etter et mislykket drap, for ikke å avsløre Eli. De to barna former et tett bånd, og etterhvert avsløres mer av Elis historie. Eli heter egentlig Elias og er en kastrert gutt født i Norrköping for over 200 år siden. Etter å ha blitt utsatt for seksuell tortur ble han vampyr, og er blitt en udødelig, evig 12-åring med silkemyk hud som identifiserer seg som jente og også ser ut som det. Også med denne kunnskapen utvikler Oskar og Eli et kjærlighetsforhold, der Eli til slutt redder Oskar fra mobberne som er i ferd med å drukne ham, og de sammen reiser vekk.

Hvordan tilrettelegger læreren for læring?

Det finnes mange ulike måter for en lærer å tilrettelegge læring for elevene. Grunnen til at det er så mange ulike måter er fordi det finnes mange forskjellige typer klasser, og dermed må læreren tilrettelegge for læring forskjellig fra klasse til klasse. Jeg har valgt å ta for meg hvordan praksislærerne mine tilrettela for læring i sine klasser.

Klasse A: Her sitter elevene i grupper på fire, de er plassert etter hvordan de jobber best sammen, altså to elever som kanskje er kjent for å bråke, blir ikke satt sammen. Allikevel hender det jo at det blir prating, men jeg synes det var veldig lite av det. Dette er en rolig og arbeidsom klasse. Ofte sitter de på benker sammen i en ring i samling sammen med læreren. Dette er plassert foran i klasserommet, ved tavlen og smartboardet.
I klasserommet er det en tavle og et smartboard, og alfabetet står foran i klasserommet ved tavlen og smartboardet. Her finner vi også PALS reglene som denne skolen har. PALS reglene vil si regler for hvordan elevene skal oppføre seg. Ellers rundt i klasserommet så henger det ulike tegninger som elevene har laget. Elevene har hver sin hylle i klasserommet hvor de har bøker og oppgaver som de har arbeidet med.
Det er noen elever i denne klassen som blir tatt ut i noen undervisningstimer, for å ha undervisning med en annen lærer i mindre grupper. Dette gjelder ekstra hjelp til lesing og skriving. Ellers så er det ingen elever i denne klassen som har tilpasset opplæring.

Klasse B: Her sitter elevene fire, tre eller to sammen på rekker. Disse elevene er også plassert etter hvordan de jobber best sammen (og her er de også plassert etter bestemte samtalepartnere som de har).  I denne klassen så er det et stort klasserom som elevene arbeider i. Egentlig så er det to klasserom som har blitt slått sammen til et. De har med andre stor plass, noe som kan være en fordel ved for eksempel gruppearbeid, da de kan spre seg rundt i det store rommet. En utfordring ved denne ordningen kan være at læreren kan få litt vanskeligheter med å holde oversikten på alle elevene samtidig når han/hun står og underviser for eksempel. Dette er også en rolig og arbeidsom klasse. Ofte sitter disse elevene også til samling sammen med læreren. Her også, foregår det foran i klasserommet, ved tavlen og smartboardet. Men disse elevene har ikke benker å sitte på, de sitter på gulvet.
I klasserommet er det en tavle og et smartboard, og alfabetet står foran i klasserommet ved tavlen og smartboardet. Her også finner vi PALS reglene. Ellers så henger det her også tegninger som elevene har laget. Denne klassen har også hver sin hylle i klasserommet hvor de har bøker og oppgaver som de har arbeidet med.
Her også, er det noen elever som blir tatt ut i noen undervisningstimer, for å ha undervisning med en annen lærer i mindre grupper (ekstra hjelp til lesing og skriving). I denne klassen er det to elever som har tilpasset opplæring. Dette er noe som jeg merket lite til, for de to elevene som dette gjaldt visste godt hva de skulle gjøre når de andre tok fram bøker som kanskje ikke de selv hadde.

Jeg fant noe som jeg synes var passende til innlegget mitt om "tilpasset opplæring":
"Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet, i klasser eller grupper, og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen, noe som blant annet innebærer en forsvarlig ressurssituasjon. Departementet mener opplæringen må legges opp slik at elevene kan dra nytte av at læring skjer i et sosialt arbeidsfellesskap der medelevene er ressurser i læringsarbeidet (St.meld. nr. 31 2007-2008 Læring i skolen s. 74). (Svanberg og Wille 2009:198).

Noe annet som jeg også synes var passende til innlegget mitt:
"Hvordan elevene er plassert varierer fra gruppe til gruppe. I hvilken grad man fritt kan plassere elevene må vurderes i forhold til gruppens sammensetning og alder, samt hvilke muligheter undervisningsrommet gir. (Bergkastet m/fl. 2009:85).

Hva slags inntrykk får du av hvordan disse to praksislærerne tilrettela for læring for elevene sine?