Bildebokanalyse

Bildebøker - en viktig sjanger
- Bildebøkene er det første – og viktigste møte med bilde- og skrivekunst
- Viktige for forhold til litteratur og/lesing
- Mange av bildebøkene leses igjen og igjen og repetisjonen er viktig for utvikling av tekstkompetanse - og for å utvikle tekstkonvensjoner.

Bildebøker er multimodale
- En multimodal tekst er en tekst som kommuniserer gjennom mer enn ett tegnsystem
- Semiotisk ressurs: Ressurser vi bruker for å skape mening (skrift, tale, bilde, lyd, musikk)

Hva er en bildebok?
- En bok med ett eller flere bilder på hvert oppslag.
- Alle oppslagene utgjør en tematisk og dramaturgisk helhet
- Fram- og baksidebilde
- Innsideperm og tittelblad er viktige i helheten
- Inndelt i oppslag
- Et bilde kan som regel stå alene, men de fleste bildebøker representerer et tett samspill mellom verbaltekst og bilde
- Mange bildebøker er episke (men vi kan også finne lyrikk og fagbøker)

Ikonotekst
- Ikon = bilde
- Den egentlige teksten i en bildebok realiseres gjennom samspillet mellom tekst og bilde
- For bildebøker brukes ofte begrepet ikonotekst istedenfor tekst.
- En bildebok er en ikonotekst fordi bilde og teksten samspiller. Du ser ingen av dem alene.
- Verbaltekstens styrke er knyttet til presisjonsnivået, mens bildene kan kommunisere noe verbalteksten måtte bruke lang tid på.
- Den egentlige ”teksten” finnes i interaksjonen mellom de to tegnsystemene tekst/bilde. (det står mye mellom linjene – bare at i bildebøker står det mellom tekst og bilde)

Oppslag og sidevending
- Oppslag = dobbeltside (venstre og høyre side i boka har ofte ulike psykologiske funksjoner)
- Bladretningen (fra venstre til høyre) representerer en bevegelse ”ut i verden”
- Venstre side representerer hjemmet/det kjente
- Høyre side representerer ”den store verden”/ noe ukjent
- Farer og trusler kommer ofte fra høyre
- Den utrygge høyresiden er knyttet til det ukjente som skjuler seg bak neste side (bladvending)
- vendingen av sidene er den fortellende drivkraften
- Bildene står i seriell sammenheng (til forskjell fra vanlige kunstbilder)

Å analysere bildebok
- Analyse av verbaltekst
- Komposisjon
- Fortellerstemme
- Synsvinkel
- Bruk av dialog
- Person- og miljøkarakteristikk
- Motiver
- Lyriske virkemidler (bildebruk, gjentakelser, lydlige virkemidler, alliterasjon,
enderim osv)

Litteraturdidaktikk

Forfatter:

• Liv/biografi

• Barndom

• Erfaringer

• Litterær

påvirkning

Verk:

En form
• Et tema
• En
motivkrets
• Etc.

Leser:

Liv
• Barndom
• Erfaringer
• Tidligere
lesning

Historisk-biografisk innfallsvinkel:
- interessen sentrert om forfatteren som
person, "den geniale skaper", eneren
• - romantisk grunnsyn på litteratur
• - verket som symptom på forfatteren
• - liv og verk som uadskillelige enheter

Sosiologisk/marxistisk/feministisk/
ideologikritisk innfallsvinkel:
- interessen sentrert om hvordan forfatteren,
via verket, bevisst eller ubevisst, fremstiller
og analyserer sin samtid
• - både forfatter og litterære personer
vurderes som samfunnsvesener
• - verket som symptom på samfunnet

Psykoanalytisk innfallsvinkel:
- interessen sentrert om verket som psykisk
manifestasjon, altså hvordan verket kan
fortelle om/avsløre forfatterens eller de
litterære personenes psykiske tilstand
• - verket som symptom på psykiske brister/
lidelser/tilstander

Nykritisk og strukturalistisk innfallsvinkel:
- interessen sentrert om verket i seg selv,
som kunst/litterært "håndverk"/estetisk
produkt
• - tekstfokusering, "nærlesning"
• - verket ikke symptom på annet enn seg selv
• - anvendeligst på dikt og kortprosa/noveller?

Motivanalytisk innfallsvinkel
• - interessen sentrert om teksten som bærer
av felleskulturelle størrelser
• - verket symptom på en lang og ubrutt
kulturell tradisjon

Barne- og ungdomslitteratur

Fortellinger for barn:

- Skriftlig tekst

- Vidt spenn av tekster - fra hverdagshistorier

til historier om barn i vanskelige

valgsituasjoner

- Stillestående og udramatisk vs konfliktfylt og

dramatisk

- Skrivemåten: realistisk eller poetisk/fantastisk

- Slike fortellinger deler vi i følgende

kategorier:

Roman – barnelitteratur
Episk tekst av en viss lengde
- Personer, hendelser og handlinger skaper til
sammen en dynamisk utvikling
- Korte tekster
- Tidsforløpet avgrenset
- Enkel handlingsgang
- I barnelitteraturen er ofte ’fortelling’ mer
dekkende enn ’roman

Fantastiske fortellinger for barn
Samlebetegnelse for tekster som bryter
med ’det sannsynlige’:
Eventyr, myter, fabler, moderne science
fiction, absurd litteratur …
- Forflytting til en annen verden
- Nonsensfortellinger
- Fortellinger om mytiske land
- Det fantastiske i det realistiske

Fantastikkens funksjon:
- Skape distanse
- Maskerer konkret utgangspunkt
- Skaper nødvendig distanse
- Nøytralt rom
- Terapeutisk funksjon
- Tydeliggjøring/understreking av de
forholdene en vil ha frem
- Forstørre og overdrive

Fantasi eller realisme?
- Å beskrive klare realistiske eller
fantastiske sjangrer, kan være vanskelig!
- Blandingsformer

Teksttypene i barnelitteraturen:
- Den episke teksten –fortellinger for barn
- Diktning som formidler en eller flere
hendelser langs ei tidsakse, knyttet til en
eller flere personer
- Roman, eventyr, novelle, saga
- Karakteristisk: en tydelig fortellerstemme

Sakprosa

Hva er sakprosa?

Definisjon: Tekster man har grunn til å oppfatte som direkte ytringer om virkeligheten

•To typer:

 –Litterær sakprosa. Disse er knyttet til den litterære offentligheten/institusjonen og har navngitt forfatter

–Funksjonell sakprosa/brukstekster. Direkte knyttet til arbeidslivets eller hverdagslivets praksiser og er gjerne skrevet på vegne av andre.

Vi fikk i oppgave å skissere en interessant fagbok om et uviktig emne som elever i 5.klasse kunne bidratt til. Jeg valgte temaet hunder.
Kapitlene i boka ble følgende:
- Hva er en hund?
- Hvilke ulike typer hunder har vi?
- Hva kan man gjøre sammen med en hund?
- Hva spiser hunder?
- Hvor finner vi hunder?