Romanen handler om Parvana som bor i Afghanistan med sin familie. Afghanistan er under Talibans styre og familien sliter økonomisk og sosialt. Talibanmilitsen har innført strenge lover som blant annet innebærer at kvinner skal være inne, og må de være utendørs skal de ha en mannlig ledsager. Vinduene på husene skal også være svartmalt. Dette er et problem for Parvana, hennes mor og hennes to søstrer og en bror. Familien bor i en liten leilighet på to små rom og alle mistrives med situasjonen. Hverdagen deres er kjedelig. Siden Taliban kom til makten har de kvinnelige familiemedlemmene måtte holde seg inne i over et år. Familiens inntekter kommer fra faren som selger familiens ting, leser og skriver brev. På markedet i Kabul sitter han på et teppe hele dagen. Noen ganger får Parvana bli med, men hun må bære burka som alle kvinner må ha når de er utendørs. Selv om Parvana har en ledsager som er hennes pappa, er hun ikke trygg og må være forsiktig. Men så en dag kommer noen talibansoldater stormende inn i huset hos familien. De ransaker huset og forsvinner med faren fordi han har tatt utdannelse i utlandet. Deres mor blir stum og sover hele dagen. Det blir Noorias ansvar å ta seg av de yngre.
Til slutt blir de tomme for mat og Parvana blir nødt til å ta på seg burkaen og handle. På veien dit møter hun flere soldater og hun får trøbbel. Hun klarer å løpe vekk ved at soldatenes oppmerksomhet bli skjøvet på noe annet. I det hun løper støter hun på en kvinne i burka. Kvinnen griper henne og det viser seg at hun er en venn av hennes mor. Parvana forteller hva som har skjedd, og Weera som kvinnen heter, hjelper familien og flytter inn. Når pengene er brukt opp, får Weera en ide om at Parvana kan kle seg som en gutt og fortsette med arbeidet som faren hadde gjort. Etter mange diskusjoner går Parvana med på forslaget. På en av arbeidsdagene møter hun sin venninne som også er kledd som en gutt og jobber med å selge te. Parvana ser lysere på hverdagen. Sammen tjener de penger på å grave opp skjelletter som blir solgt. Tilslutt har de nok til å investere i et brett og tobakk som kan selges på torget. Hennes søster skal giftes bort til en gutt i Mazar og familien drar dit. Taliban har ennå ikke fått kontroll over byen, og det er meningen at Nooria skal få ta lærerutdannelse. Parvana blir igjen og etter noen måneder blir faren løslatt. De blir engstelige da de får høre at Taliban har okkupert og terroriserer innbyggerne i Mazar. Faren og Parvana drar dermed avgårde for å redde familien.
lørdag 30. mars 2013
La den rette komme inn
Historien handler om en gutt som heter Oskar, og han er 12 år gammel. Han har et feminint utseende med langt lyst hår, og blir mobbet på skolen, men tør ikke ta igjen. Oskar bor sammen med moren, mens faren er en alkoholiker som bor på landet. Han er intelligent, og har en utklippsbok med avisartikler om drap. En dag flytter det inn en ny jevnaldrende jente i blokken, Eli, sammen med en eldre mann, Håkan, en tidligere lærer som mistet jobben da det ble oppdaget at han var pedofil. Eli er, viser det seg, vampyr, og avhengig av menneskeblod for å overleve. Håkan dreper folk for å skaffe henne blod, men sliter med samvittigheten. Han ofrer seg til slutt for Eli ved å helle syre over seg etter et mislykket drap, for ikke å avsløre Eli. De to barna former et tett bånd, og etterhvert avsløres mer av Elis historie. Eli heter egentlig Elias og er en kastrert gutt født i Norrköping for over 200 år siden. Etter å ha blitt utsatt for seksuell tortur ble han vampyr, og er blitt en udødelig, evig 12-åring med silkemyk hud som identifiserer seg som jente og også ser ut som det. Også med denne kunnskapen utvikler Oskar og Eli et kjærlighetsforhold, der Eli til slutt redder Oskar fra mobberne som er i ferd med å drukne ham, og de sammen reiser vekk.
mandag 25. mars 2013
Hvordan tilrettelegger læreren for læring?
Det finnes mange ulike måter for en lærer å tilrettelegge læring for elevene. Grunnen til at det er så mange ulike måter er fordi det finnes mange forskjellige typer klasser, og dermed må læreren tilrettelegge for læring forskjellig fra klasse til klasse. Jeg har valgt å ta for meg hvordan praksislærerne mine tilrettela for læring i sine klasser.
Klasse A: Her sitter elevene i grupper på fire, de er plassert etter hvordan de jobber best sammen, altså to elever som kanskje er kjent for å bråke, blir ikke satt sammen. Allikevel hender det jo at det blir prating, men jeg synes det var veldig lite av det. Dette er en rolig og arbeidsom klasse. Ofte sitter de på benker sammen i en ring i samling sammen med læreren. Dette er plassert foran i klasserommet, ved tavlen og smartboardet.
I klasserommet er det en tavle og et smartboard, og alfabetet står foran i klasserommet ved tavlen og smartboardet. Her finner vi også PALS reglene som denne skolen har. PALS reglene vil si regler for hvordan elevene skal oppføre seg. Ellers rundt i klasserommet så henger det ulike tegninger som elevene har laget. Elevene har hver sin hylle i klasserommet hvor de har bøker og oppgaver som de har arbeidet med.
Det er noen elever i denne klassen som blir tatt ut i noen undervisningstimer, for å ha undervisning med en annen lærer i mindre grupper. Dette gjelder ekstra hjelp til lesing og skriving. Ellers så er det ingen elever i denne klassen som har tilpasset opplæring.
Klasse B: Her sitter elevene fire, tre eller to sammen på rekker. Disse elevene er også plassert etter hvordan de jobber best sammen (og her er de også plassert etter bestemte samtalepartnere som de har). I denne klassen så er det et stort klasserom som elevene arbeider i. Egentlig så er det to klasserom som har blitt slått sammen til et. De har med andre stor plass, noe som kan være en fordel ved for eksempel gruppearbeid, da de kan spre seg rundt i det store rommet. En utfordring ved denne ordningen kan være at læreren kan få litt vanskeligheter med å holde oversikten på alle elevene samtidig når han/hun står og underviser for eksempel. Dette er også en rolig og arbeidsom klasse. Ofte sitter disse elevene også til samling sammen med læreren. Her også, foregår det foran i klasserommet, ved tavlen og smartboardet. Men disse elevene har ikke benker å sitte på, de sitter på gulvet.
I klasserommet er det en tavle og et smartboard, og alfabetet står foran i klasserommet ved tavlen og smartboardet. Her også finner vi PALS reglene. Ellers så henger det her også tegninger som elevene har laget. Denne klassen har også hver sin hylle i klasserommet hvor de har bøker og oppgaver som de har arbeidet med.
Her også, er det noen elever som blir tatt ut i noen undervisningstimer, for å ha undervisning med en annen lærer i mindre grupper (ekstra hjelp til lesing og skriving). I denne klassen er det to elever som har tilpasset opplæring. Dette er noe som jeg merket lite til, for de to elevene som dette gjaldt visste godt hva de skulle gjøre når de andre tok fram bøker som kanskje ikke de selv hadde.
Jeg fant noe som jeg synes var passende til innlegget mitt om "tilpasset opplæring":
"Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet, i klasser eller grupper, og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen, noe som blant annet innebærer en forsvarlig ressurssituasjon. Departementet mener opplæringen må legges opp slik at elevene kan dra nytte av at læring skjer i et sosialt arbeidsfellesskap der medelevene er ressurser i læringsarbeidet (St.meld. nr. 31 2007-2008 Læring i skolen s. 74). (Svanberg og Wille 2009:198).
Noe annet som jeg også synes var passende til innlegget mitt:
"Hvordan elevene er plassert varierer fra gruppe til gruppe. I hvilken grad man fritt kan plassere elevene må vurderes i forhold til gruppens sammensetning og alder, samt hvilke muligheter undervisningsrommet gir. (Bergkastet m/fl. 2009:85).
Hva slags inntrykk får du av hvordan disse to praksislærerne tilrettela for læring for elevene sine?
Klasse A: Her sitter elevene i grupper på fire, de er plassert etter hvordan de jobber best sammen, altså to elever som kanskje er kjent for å bråke, blir ikke satt sammen. Allikevel hender det jo at det blir prating, men jeg synes det var veldig lite av det. Dette er en rolig og arbeidsom klasse. Ofte sitter de på benker sammen i en ring i samling sammen med læreren. Dette er plassert foran i klasserommet, ved tavlen og smartboardet.
I klasserommet er det en tavle og et smartboard, og alfabetet står foran i klasserommet ved tavlen og smartboardet. Her finner vi også PALS reglene som denne skolen har. PALS reglene vil si regler for hvordan elevene skal oppføre seg. Ellers rundt i klasserommet så henger det ulike tegninger som elevene har laget. Elevene har hver sin hylle i klasserommet hvor de har bøker og oppgaver som de har arbeidet med.
Det er noen elever i denne klassen som blir tatt ut i noen undervisningstimer, for å ha undervisning med en annen lærer i mindre grupper. Dette gjelder ekstra hjelp til lesing og skriving. Ellers så er det ingen elever i denne klassen som har tilpasset opplæring.
Klasse B: Her sitter elevene fire, tre eller to sammen på rekker. Disse elevene er også plassert etter hvordan de jobber best sammen (og her er de også plassert etter bestemte samtalepartnere som de har). I denne klassen så er det et stort klasserom som elevene arbeider i. Egentlig så er det to klasserom som har blitt slått sammen til et. De har med andre stor plass, noe som kan være en fordel ved for eksempel gruppearbeid, da de kan spre seg rundt i det store rommet. En utfordring ved denne ordningen kan være at læreren kan få litt vanskeligheter med å holde oversikten på alle elevene samtidig når han/hun står og underviser for eksempel. Dette er også en rolig og arbeidsom klasse. Ofte sitter disse elevene også til samling sammen med læreren. Her også, foregår det foran i klasserommet, ved tavlen og smartboardet. Men disse elevene har ikke benker å sitte på, de sitter på gulvet.
I klasserommet er det en tavle og et smartboard, og alfabetet står foran i klasserommet ved tavlen og smartboardet. Her også finner vi PALS reglene. Ellers så henger det her også tegninger som elevene har laget. Denne klassen har også hver sin hylle i klasserommet hvor de har bøker og oppgaver som de har arbeidet med.
Her også, er det noen elever som blir tatt ut i noen undervisningstimer, for å ha undervisning med en annen lærer i mindre grupper (ekstra hjelp til lesing og skriving). I denne klassen er det to elever som har tilpasset opplæring. Dette er noe som jeg merket lite til, for de to elevene som dette gjaldt visste godt hva de skulle gjøre når de andre tok fram bøker som kanskje ikke de selv hadde.
Jeg fant noe som jeg synes var passende til innlegget mitt om "tilpasset opplæring":
"Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet, i klasser eller grupper, og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen, noe som blant annet innebærer en forsvarlig ressurssituasjon. Departementet mener opplæringen må legges opp slik at elevene kan dra nytte av at læring skjer i et sosialt arbeidsfellesskap der medelevene er ressurser i læringsarbeidet (St.meld. nr. 31 2007-2008 Læring i skolen s. 74). (Svanberg og Wille 2009:198).
Noe annet som jeg også synes var passende til innlegget mitt:
"Hvordan elevene er plassert varierer fra gruppe til gruppe. I hvilken grad man fritt kan plassere elevene må vurderes i forhold til gruppens sammensetning og alder, samt hvilke muligheter undervisningsrommet gir. (Bergkastet m/fl. 2009:85).
Hva slags inntrykk får du av hvordan disse to praksislærerne tilrettela for læring for elevene sine?
onsdag 20. mars 2013
Hvordan kan undervisningen varieres?
Det er mange ulike måter en lærer kan undervise elever på, og det er mange måter elever kan lære ulike ting på. En lærer kan undervise elever ved tavleundervisning, der han/hun viser dem ulike ting på tavlen, eller skriver ulike ting på tavlen. En annen måte en lærer kan undervise på er ved å ha dialog med elevene. Det kan skje i form av at elevene sitter i en ring i samling, eller at elevene sitter på pulter rundt i klasserommet og læreren står foran ved tavlen. Læreren kan starte en samtale med elevene om noe evt. noe faglig, og målet er å få elevene engasjerte og få innspill av dem. Hvis læreren skal ha en samtale om noe alvorlig med elevene, kanskje noe som er vanskelig å snakke om for noen elever, så kan det passe å samle elevene i en samling. På den måten får læreren elevene nærmere seg selv, læreren slipper dermed å måtte snakke med en høy stemme, som kanskje ikke passer så godt i en alvorlig samtale. Det kan være godt for elevene å føle nærvær til læreren, i en slik evt. vanskelig situasjon.
Læreren kan også undervise elevene ved hjelp en smart board/active board hvis han/hun har tilgang til dette på skolen han/hun arbeider på. Ved å bruke en smarboard/active board kan læreren vise elevene ulike ting istedenfor å bruke tavlen for eksempel. Læreren kan gå inn på ulike nettsider, som inneholder pensum som elevene skal lære, der kan elevene og læreren løse oppgaver sammen. Smart boarden/active boarden kan også brukes til "plan for dagen" for eksempel. Dette kan være spennende for elevene istedenfor å bare ha "tavleundervisning" for eksempel. Læreren kan også vise elevene en film (med evt. faglig innhold ved å bruke smart board/active board).
Elevene kan arbeide med oppgaver på forskjellige måter. Læreren kan sette de i arbeid individuelt, i grupper eller to og to sammen for eksempel. Det kan være oppgaver som skal løses muntlig sammen, for eksempel det å gjenfortelle til hverandre hva de har lest, eller de kan lese høyt for hverandre. De kan også i grupper eller individuelt ha en framføring om noe de har arbeidet med (dette er ikke noe jeg så tilfelle av i denne praksisperioden siden jeg var i 3. klasse, men det blir vanlig for elevene senere). I grupper eller alene så kan de lage tankekart sammen for eksempel.
Når det gjelder dette med å arbeide skriftlig med oppgaver, så er det mange måter elevene kan gjøre det på. Læreren må på forhånd bestemme seg for hvor høyt stemmebruk han/hun vil ha i en undervisningstime. Læreren kan variere dette ved å noen ganger si at elevene skal jobbe individuelt og det skal være arbeidsro, altså ikke snakke med sidemannen, og rekke opp hånden hvis det er noe han eller hun lurer på. Andre ganger så kan læreren si at elevene skal jobbe med oppgaver i arbeidsro, men at det er lov å snakke litt med sidemannen, men med lav stemme, hvis de lurer på noe angående oppgaven. Andre ganger så kan læreren si at det er lov å samarbeide med sidemannen, og læreren synes det er greit med litt snakking i timen så lenge det er fag relatert.
Dette er de metodene som jeg valgte å ta for meg, det finnes selvfølgelig flere metoder. Er dere enige i at dette er metoder å variere undervisningen på?
Læreren kan også undervise elevene ved hjelp en smart board/active board hvis han/hun har tilgang til dette på skolen han/hun arbeider på. Ved å bruke en smarboard/active board kan læreren vise elevene ulike ting istedenfor å bruke tavlen for eksempel. Læreren kan gå inn på ulike nettsider, som inneholder pensum som elevene skal lære, der kan elevene og læreren løse oppgaver sammen. Smart boarden/active boarden kan også brukes til "plan for dagen" for eksempel. Dette kan være spennende for elevene istedenfor å bare ha "tavleundervisning" for eksempel. Læreren kan også vise elevene en film (med evt. faglig innhold ved å bruke smart board/active board).
Elevene kan arbeide med oppgaver på forskjellige måter. Læreren kan sette de i arbeid individuelt, i grupper eller to og to sammen for eksempel. Det kan være oppgaver som skal løses muntlig sammen, for eksempel det å gjenfortelle til hverandre hva de har lest, eller de kan lese høyt for hverandre. De kan også i grupper eller individuelt ha en framføring om noe de har arbeidet med (dette er ikke noe jeg så tilfelle av i denne praksisperioden siden jeg var i 3. klasse, men det blir vanlig for elevene senere). I grupper eller alene så kan de lage tankekart sammen for eksempel.
Når det gjelder dette med å arbeide skriftlig med oppgaver, så er det mange måter elevene kan gjøre det på. Læreren må på forhånd bestemme seg for hvor høyt stemmebruk han/hun vil ha i en undervisningstime. Læreren kan variere dette ved å noen ganger si at elevene skal jobbe individuelt og det skal være arbeidsro, altså ikke snakke med sidemannen, og rekke opp hånden hvis det er noe han eller hun lurer på. Andre ganger så kan læreren si at elevene skal jobbe med oppgaver i arbeidsro, men at det er lov å snakke litt med sidemannen, men med lav stemme, hvis de lurer på noe angående oppgaven. Andre ganger så kan læreren si at det er lov å samarbeide med sidemannen, og læreren synes det er greit med litt snakking i timen så lenge det er fag relatert.
Dette er de metodene som jeg valgte å ta for meg, det finnes selvfølgelig flere metoder. Er dere enige i at dette er metoder å variere undervisningen på?
fredag 8. mars 2013
Hvilke strategier kan en lærer bruke for å skape et godt læringsmiljø?
Det er flere ulike strategier en lærer kan bruke for å skape et godt læringsmiljø. Det jeg først og fremst tenker på er det å skape gode relasjoner med elevene. Det ser jeg på som veldig viktig, det at læreren og elevene kommer godt overens. For å få gode relasjoner med elevene så må læreren virke oppriktig interessert i elevene sine. Læreren må være interessert i hvordan elevene har det, hvordan det går faglig med dem og gjøre det hun/han kan for hvordan de kan få en best mulig skolegang. Empati er en viktig egenskap som en lærer må ha fordi det er å kunne sette seg inn i elevens situasjon. Det er viktig at læreren roser elevene sine når de gjør noe bra/riktig. Det kan for eksempel være i en samling/dialog, at elevene får tilbakemelding når de sier noe. Om svaret er riktig eller galt er ikke fullt så viktig, det viktigste er at de får en tilbakemelding på det de sa, at de føler at de blir sett og hørt. [... Læreren trenger en god dialog med hver enkelt elev i sitt arbeid med å påvirke elevenes opplevelse av læringsmiljøet]. (Bergkastet m/fler. 2009). Eller det kan for eksempel være når elevene sitter og jobber med oppgaver, at de får ros underveis, slik at de får lyst til å jobbe videre/ikke mister motet. Like viktig er det å gi ros til dem hvis de har jobbet bra en time, slik at de får lyst til å gjøre det igjen. Dette kan gi en mestringsfølelse for elevene, noe som er viktig for at et godt læringsmiljø skal fungere.
Ros er viktig, men det er også tilsnakk til elevene. For at de skal lære av feilene sine, så må de noen ganger få tilsnakk. Det kan for eksempel være ved brudd av regler, for at ikke reglene skal brytes igjen, så må elevene få høre at det de har gjort er galt. For så lenge reglene blir fulgt, så er det stor sjans til at et godt læringsmiljø kan fungere.
Det er også viktig å "se" alle elevene. For eksempel når de sitter å jobber med oppgaver, da er det viktig at læreren ser hender og hjelper elevene. Om de ikke rekker opp hånden er det viktig at læreren går rundt og forsikrer seg om at alle har forstått det de skal gjøre, og at han/hun evt. hjelper noen med "å komme i gang - hjelp"/"start - hjelp". Det kan hende at de har forstått oppgaven, men at de ikke har noe idé om hva de skal skrive om ved for eksempel å lage en fortelling.
Arbeidsro er også noe som er viktig for å kunne skape et godt læringsmiljø. Fordi hvis det er mye bråk og forstyrrelser kan elever ha vanskeligheter med å lære og få gjort det de skal. Læreren må derfor være en bestemt, trygg klasseleder som kan sette grenser for hva som er greit og ikke hva som ikke er greit. Et eksempel kan være når elevene sitter å jobber individuelt med oppgaver. Har det seg slik at læreren ønsker arbeidsro og individuell arbeidsro denne timen, så må han/hun tørre å si ifra om dette til elevene. Samtidig så er det viktig at det ikke alltid er arbeidsro når elevene jobber, noen ganger er det viktig at de også får samarbeidet med andre elever. Det er viktig at de får delt meningen sin med noen, og de kan lære mye av hverandre.
Hvordan klasserommet er tilrettelagt er også en viktig påvirkning til hvordan læringsmiljøet kan bli. Jeg tenker først og fremst på dette med hvordan elevene sitter i klasserommet. Det at de er plassert slik at de ser tavlen godt, og at de sitter sammen med noen som de kommer godt overens med (trivsel). Læreren må samtidig huske på å ikke plassere to elever sammen for eksempel, som er kjent for å snakke mye sammen i timene (for å unngå uro). Dette med hvordan luften i klasserommet er kan ha mye å si i forhold hvor godt elevene får jobbet i klasserommet. Er det luft i klasserommet, så kan i verste elevene få vondt i hodet og miste konsentrasjonen for arbeidet sitt. Da er det viktig at læreren, i hvert fall om sommeren, husker på å sette opp et vindu.
Jeg slo opp i litteraturen vår og fant noen punkter på hva som kjennetegner et godt læringsmiljø:
"- Ro
- Orden
- Klare forventninger for oppførsel
- De fleste elevene følger med når læreren underviser
- Elevene i klassen samarbeider godt når de blir bedt om det
- Elevene fullfører vanligvis pålagte oppgaver til avtalt tid
- Lærer og klasse kommer godt ut av dette med hverandre
- Elevene er interessert og aktive i timene" (Bergkastet m/fler. 2009:16).
Dette er de strategiene jeg valgte å ta for meg, det er selvfølgelig flere strategier, men disse så jeg på som ekstra viktige.
Synes dere at dette er viktige strategier for å kunne skape et godt læringsmiljø?
Ros er viktig, men det er også tilsnakk til elevene. For at de skal lære av feilene sine, så må de noen ganger få tilsnakk. Det kan for eksempel være ved brudd av regler, for at ikke reglene skal brytes igjen, så må elevene få høre at det de har gjort er galt. For så lenge reglene blir fulgt, så er det stor sjans til at et godt læringsmiljø kan fungere.
Det er også viktig å "se" alle elevene. For eksempel når de sitter å jobber med oppgaver, da er det viktig at læreren ser hender og hjelper elevene. Om de ikke rekker opp hånden er det viktig at læreren går rundt og forsikrer seg om at alle har forstått det de skal gjøre, og at han/hun evt. hjelper noen med "å komme i gang - hjelp"/"start - hjelp". Det kan hende at de har forstått oppgaven, men at de ikke har noe idé om hva de skal skrive om ved for eksempel å lage en fortelling.
Arbeidsro er også noe som er viktig for å kunne skape et godt læringsmiljø. Fordi hvis det er mye bråk og forstyrrelser kan elever ha vanskeligheter med å lære og få gjort det de skal. Læreren må derfor være en bestemt, trygg klasseleder som kan sette grenser for hva som er greit og ikke hva som ikke er greit. Et eksempel kan være når elevene sitter å jobber individuelt med oppgaver. Har det seg slik at læreren ønsker arbeidsro og individuell arbeidsro denne timen, så må han/hun tørre å si ifra om dette til elevene. Samtidig så er det viktig at det ikke alltid er arbeidsro når elevene jobber, noen ganger er det viktig at de også får samarbeidet med andre elever. Det er viktig at de får delt meningen sin med noen, og de kan lære mye av hverandre.
Hvordan klasserommet er tilrettelagt er også en viktig påvirkning til hvordan læringsmiljøet kan bli. Jeg tenker først og fremst på dette med hvordan elevene sitter i klasserommet. Det at de er plassert slik at de ser tavlen godt, og at de sitter sammen med noen som de kommer godt overens med (trivsel). Læreren må samtidig huske på å ikke plassere to elever sammen for eksempel, som er kjent for å snakke mye sammen i timene (for å unngå uro). Dette med hvordan luften i klasserommet er kan ha mye å si i forhold hvor godt elevene får jobbet i klasserommet. Er det luft i klasserommet, så kan i verste elevene få vondt i hodet og miste konsentrasjonen for arbeidet sitt. Da er det viktig at læreren, i hvert fall om sommeren, husker på å sette opp et vindu.
Jeg slo opp i litteraturen vår og fant noen punkter på hva som kjennetegner et godt læringsmiljø:
"- Ro
- Orden
- Klare forventninger for oppførsel
- De fleste elevene følger med når læreren underviser
- Elevene i klassen samarbeider godt når de blir bedt om det
- Elevene fullfører vanligvis pålagte oppgaver til avtalt tid
- Lærer og klasse kommer godt ut av dette med hverandre
- Elevene er interessert og aktive i timene" (Bergkastet m/fler. 2009:16).
Dette er de strategiene jeg valgte å ta for meg, det er selvfølgelig flere strategier, men disse så jeg på som ekstra viktige.
Synes dere at dette er viktige strategier for å kunne skape et godt læringsmiljø?
Abonner på:
Innlegg (Atom)