Det finnes mange ulike måter for en lærer å tilrettelegge læring for elevene. Grunnen til at det er så mange ulike måter er fordi det finnes mange forskjellige typer klasser, og dermed må læreren tilrettelegge for læring forskjellig fra klasse til klasse. Jeg har valgt å ta for meg hvordan praksislærerne mine tilrettela for læring i sine klasser.
Klasse A: Her sitter elevene i grupper på fire, de er plassert etter hvordan de jobber best sammen, altså to elever som kanskje er kjent for å bråke, blir ikke satt sammen. Allikevel hender det jo at det blir prating, men jeg synes det var veldig lite av det. Dette er en rolig og arbeidsom klasse. Ofte sitter de på benker sammen i en ring i samling sammen med læreren. Dette er plassert foran i klasserommet, ved tavlen og smartboardet.
I klasserommet er det en tavle og et smartboard, og alfabetet står foran i klasserommet ved tavlen og smartboardet. Her finner vi også PALS reglene som denne skolen har. PALS reglene vil si regler for hvordan elevene skal oppføre seg. Ellers rundt i klasserommet så henger det ulike tegninger som elevene har laget. Elevene har hver sin hylle i klasserommet hvor de har bøker og oppgaver som de har arbeidet med.
Det er noen elever i denne klassen som blir tatt ut i noen undervisningstimer, for å ha undervisning med en annen lærer i mindre grupper. Dette gjelder ekstra hjelp til lesing og skriving. Ellers så er det ingen elever i denne klassen som har tilpasset opplæring.
Klasse B: Her sitter elevene fire, tre eller to sammen på rekker. Disse elevene er også plassert etter hvordan de jobber best sammen (og her er de også plassert etter bestemte samtalepartnere som de har). I denne klassen så er det et stort klasserom som elevene arbeider i. Egentlig så er det to klasserom som har blitt slått sammen til et. De har med andre stor plass, noe som kan være en fordel ved for eksempel gruppearbeid, da de kan spre seg rundt i det store rommet. En utfordring ved denne ordningen kan være at læreren kan få litt vanskeligheter med å holde oversikten på alle elevene samtidig når han/hun står og underviser for eksempel. Dette er også en rolig og arbeidsom klasse. Ofte sitter disse elevene også til samling sammen med læreren. Her også, foregår det foran i klasserommet, ved tavlen og smartboardet. Men disse elevene har ikke benker å sitte på, de sitter på gulvet.
I klasserommet er det en tavle og et smartboard, og alfabetet står foran i klasserommet ved tavlen og smartboardet. Her også finner vi PALS reglene. Ellers så henger det her også tegninger som elevene har laget. Denne klassen har også hver sin hylle i klasserommet hvor de har bøker og oppgaver som de har arbeidet med.
Her også, er det noen elever som blir tatt ut i noen undervisningstimer, for å ha undervisning med en annen lærer i mindre grupper (ekstra hjelp til lesing og skriving). I denne klassen er det to elever som har tilpasset opplæring. Dette er noe som jeg merket lite til, for de to elevene som dette gjaldt visste godt hva de skulle gjøre når de andre tok fram bøker som kanskje ikke de selv hadde.
Jeg fant noe som jeg synes var passende til innlegget mitt om "tilpasset opplæring":
"Tilpasset opplæring skal i all hovedsak skje innenfor rammen av fellesskapet, i klasser eller grupper, og på en måte som er håndterlig for lærerne og skolen, noe som blant annet innebærer en forsvarlig ressurssituasjon. Departementet mener opplæringen må legges opp slik at elevene kan dra nytte av at læring skjer i et sosialt arbeidsfellesskap der medelevene er ressurser i læringsarbeidet (St.meld. nr. 31 2007-2008 Læring i skolen s. 74). (Svanberg og Wille 2009:198).
Noe annet som jeg også synes var passende til innlegget mitt:
"Hvordan elevene er plassert varierer fra gruppe til gruppe. I hvilken grad man fritt kan plassere elevene må vurderes i forhold til gruppens sammensetning og alder, samt hvilke muligheter undervisningsrommet gir. (Bergkastet m/fl. 2009:85).
Hva slags inntrykk får du av hvordan disse to praksislærerne tilrettela for læring for elevene sine?
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar